Ultralyd er høyfrekvente lydbølger. De kan ikke høres, men vi kan utnytte ekkoet. Når ultralydbølgene treffer på noe, blir lite eller mye av bølgene sendt tilbake som lydløst ekko. Hvor mye som blir sendt tilbake, er avhengig av hva slags stoff bølgene treffer. Noen stoffer sender mye av bølgene tilbake, andre stoffer slipper bølgene gjennom, og bare en liten mengde reflekteres.
Elektriske signaler blir til bilder
Ekkobølgene kan omformes til elektriske signaler som brukes til å lage et bilde. Denne teknikken blir blant annet utnyttet av fiskere for å identifisere fiskestimer. Leger kan undersøke organer i pasientens kropp med ultralyd. Ultralyd sendes inn i kroppen, over det stedet som legen vil undersøke. Bølgene som kommer tilbake blir gjort om til et bilde legen ser på en skjerm.
Myke organer sees best
Lever, nyrer, livmor og galleblæren gir godt ekko og egner seg bra for ultralydsundersøkelse. Væske gir ikke ekko i det hele tatt, men væsken forsterker ekkoet fra vevet omkring. Derfor kan man få informative bilder av vev i nærheten av væske, for eksempel en væskefylt kul i brystet eller et foster som ligger i fostersekken fylt med fostervann. Luft og knokler ødelegger ultralydsundersøkelsen, derfor egner ikke ultralyd seg til å undersøke lungene eller skjelettet. Mye luft i tarmen kan også ødelegge for undersøkelse av organer i nærheten av tarmene.
I det siste har ultralyd blitt mer og mer brukt til å kikke på muskler og sener, for å se om det finnes skade eller betennelse der. Også blodårene i halsen kan fint sees med ultralyd, for å se om de er tette/åreforkalkede. Også hjertet, særlig hos barn, undersøkes med ultralyd for å se om det er bygget slik det skal.
Slik foregår undersøkelsen
Undersøkeren smører en gelé på det stedet hun skal undersøke, for eksempel på magen til en gravid. Geléen gjør at kontakten mellom ultralydsproben og huden blir helt tett, uten luft i mellom.
Ultralydsundersøkelsen er smertefri. Det er ikke funnet tegn på at undersøkelse med ultralyd kan gjøre skade, heller ikke for et foster. Når undersøkeren ser bildet på skjermen, kan hun dreie på ultralydsproben og slik sende bølger fra ulike vinkler. Det er mulig å lage en utskrift av bildet. Slike utskrifter er ikke alltid så lette å tolke for andre enn den som gjorde undersøkelsen, fordi det bare er undersøkeren som vet fra hvilken posisjon ultralyden ble sendt.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Ultralyd er høyfrekvente lydbølger. De kan ikke høres, men vi kan utnytte ekkoet. Når ultralydbølgene treffer på noe, blir lite eller mye av bølgene sendt tilbake som lydløst ekko. Hvor mye som blir sendt tilbake, er avhengig av hva slags stoff bølgene treffer. Noen stoffer sender mye av bølgene tilbake, andre stoffer slipper bølgene gjennom, og bare en liten mengde reflekteres. 
