Hva er overaktiv blære?
Overaktiv blære, eller urge-inkontinens, kjennetegnes av plutselig, ufrivillig urinlekkasje som inntreffer når du føler du må tisse, og ikke klarer å holde igjen. Vanligvis er det nødvendig å gå på toalettet ofte. Urge er engelsk, og kan kanskje best oversettes med sterk trang.
Den intense, ukontrollerbare vannlatingstrangen fører til ufrivillig vannlating av større mengder dersom man ikke kommer seg på toalettet i tide.
Det kalles også overaktiv blære når man får denne sterke vannlatingstrangen uten at man har lekkasje.
Hva skyldes det?
Overaktiv blære skyldes nettopp at blæremuskulaturen er overaktiv. Blæren skal normalt være avslappet mens den fylles med urin. Isteden ses ukontrollerte sammentrekninger i blæreveggmuskulaturen, selv om blæren ikke er full. Det oppleves som plutselig og overveldende vannlatingstrang. Dersom man også har lekkasjer har man liten eller ingen mulighet til å klare å holde igjen.
Årsaken til at blæremuskulaturen trekker seg sammen når den ikke skal er ofte uklar. Det kan ses ved noen sykdommer i nervesystemet, men kan også være tilstede uten andre sykdommer. Denne typen inkontinens går også under andre navn, bl.a. ustabil blære og hastverksinkontinens.
Det er flest kvinner som har overaktiv blære. Men tilstanden rammer også menn. Noen menn som har lignende symptomer som ved overaktiv blære, har forstørret prostatakjertel. Dette har ikke noe med blæren å gjøre, og skal behandles annerledes.
Mer om urinblæren og hvordan vannlatingen fungerer normalt kan du lese om her.
Hvor hyppig er overaktiv blære?
Overaktiv blære er vanlig, og blir vanligere med alderen. Akkurat hvor vanlig det er, er ikke godt å si. Undersøkelsesmetodene er ikke standardiserte, så studier om overaktiv blære angir hyppigheter fra 3% til 43%! Uansett: Det er en vanlig lidelse, og også en tilstand som både er underdiagnostisert og underbehandlet.
Ikke alle som har overaktiv blære har lekkasjer. Det er flere som plages med sterk, eventuelt smertefull vannlatingstrang og det å måtte late vannet stadig vekk, enn som opplever dette sammen med urinlekkasjer.
Studier som nylig har blitt publisert viser at en stor del av dem som har ubehagelig sterk vannlatingstrang og må hyppig på toalettet opplever at livskvaliteten er redusert og at plagene hemmer dem i mange daglige aktiviteter, inkludert i jobbsammenheng.
Å leve med overaktiv blære
Du kan kanskje tenke at det å ha urinlekkasjer tross alt ikke er noe livstruende problem. Allikevel er dette en tilstand som kan føre med seg svært mange negative følger.
Slik kan personer med overaktiv blære endre sin adferd:
Må stå opp flere ganger om natten for å late vannet. Dette fører til dårligere søvnkvalitet og kan gi problemer med å fungere tilfredsstillende gjennom dagen på grunn av tretthet.
Hun kan trekke seg unna seksuelle aktiviteter og avvise tilnærmelser, i angst for å lekke urin under seksuelle aktiviteter. Dette kan oppfattes av partneren som om hun ikke lenger er interessert i ham.
Hun eller han kan komme til å fungere dårligere på arbeidet på grunn av stadige toalettbesøk, og må stadig forlate møter på upassende tider.
Dette, og angsten for at det skal skje uhell, kan virke inn på evnen til å konsentrere seg om arbeidet.
De lager seg et mentalt kart over steder det finnes toaletter, og planlegger aktiviteter slik at det alltid finnes et toalett i nærheten.
De fleste er engstelige for lukt, at noen skal se at de bruker bind eller bleier, og for å ha uhell med lekkasjer på upassende tidspunkt. Dette fører til at mange slutter med aktiviteter de tidligere har likt: Sosiale aktiviteter med venner, trim, dans, og til og med lek med barn eller barnebarn.
Sitter ofte i nærheten av utgangen når de er på kino, i kirken og lignende, for lett å kunne rekke til toalettet.
Mange med overaktiv blære bruker alltid bind eller bleier, og har ofte med seg et ekstra skift med klær.
Det er lett å tenke seg at disse endringene også lett kan føre til depresjon og isolasjon, og føre med seg en rekke andre negative følelser av skam og lav selvfølelse.
Hvem skal man oppsøke?
Det er mange forskjellige leger som kan behandle urininkontinens. Det naturlige første skritt er å gå til fastlegen din. Han eller hun vil etter undersøkelse, og etter å ha stilt de nødvendige spørsmål og gjort de nødvendige testene vurdere om du skal henvises videre til en spesialist. Dette vil være enten en gynekolog eller en urolog.
Hvordan behandle overaktiv blære?
Dessverre er det altfor mange kvinner og menn som rammes av dette som tenker at det ikke finnes behandling, og som unnlater å søke hjelp for problemet. Dessuten er det mange som synes det er så flaut at de kvier seg for å ta det opp med legen sin, og også for å fortelle om det til ektefelle eller venner.
Effektiv behandling finnes!
Ved hjelp av blæretrening og medisiner kan de aller fleste bli bra eller svært mye bedre av sin overaktive blære.
Medisin
Den vanligste medisinske behandlingen av overaktiv blære er medisiner som virker såkalt anti-kolinergt. Denne gruppen medisiner blokkerer dannelsen og bruken av stoffet acetylkolin, som er ett av de stoffene som stimulerer blæren til å trekke seg sammen. Medisinene reduserer antallet og styrken på muskelsammen-trekningene i blæren.
Selv om medisiner (Detrusitol) tolereres godt av mange, vil mer enn 1 av 100 oppleve en eller flere av følgende bivirkninger: munntørrhet, halsbrann, treg mage, magesmerter, luft i magen, brekninger, tørr hud, nervøsitet, tørre øyne, vansker med å fokusere synet, hodepine, tretthet, brystsmerter. Sjeldne bivirkninger er hevelser (ødem), forvirring, hallusinasjon, hjertebank, vannlatningsstopp, allergiske reaksjoner.
Blæretrening:
Blæretrening og faste toalettider er teknikker som hjelper deg til å bli kjent med urinblærens tømningsmønster. Du skal fylle ut et nøye skjema over hvilke tiden du går på toalettet og når du har opplevd lekkasjer. Ut i fra dette mønsteret kan du planlegge å late vannet før du ellers ville ha lekkasje. Slik kan du trene opp blæren til å lagre og tømme urin mer effektivt. Teknikken benyttes også ved overløpsinkontinens.
Kirurgisk behandling
kan være effektivt for noen, men kan gi komplikasjoner, og bør bare brukes som siste utvei dersom annen behandling ikke fører frem. Det er vanligvis mer effektivt for stressinkontinens enn ved overaktiv blære.
Livsstilsendringer:
For mange er det til god hjelp å forandre væskeinntaket sitt: Redusere på inntak av vanndrivende drikker som kaffe, te og alkohol. Noen synes også det hjelper å kutte ned på krydder, sjokolade, kunstige søtningsmiddel, tomater og sitrusfrukter.
Husk:
For at du skal kunne få riktig diagnose og riktig behandling trengs det god kommunikasjon. Snakk åpent med legen om problemene dine!
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
