Dette vil legen undersøke:
Etter å ha stilt deg spørsmål, vil legen undersøke deg fysisk for å se etter tegn til medisinske årsaker til urininkontinensen.
Først vil man se på om det finnes enkle forklaringer på urinlekkasjen, slik som urinveisinfeksjon, som lett kan behandles. Legen vil også se etter forstoppelse eller svulster som klemmer på urinblæren eller urinrøret, og undersøke følsomhet og reflekser i bekkenbunnsområdet, for å se etter tegn til nerveskader.
Etter disse undersøkelsene og dine opplysninger, kan legen også bestille:
Urinanalyse
Sjekker urinen for eventuelle infeksjoner, blod og andre avvik. Urinen undersøkes på legens laboratorium, og sendes eventuelt til dyrkning av bakterier.
Blodprøver
som kanskje kan avsløre om det ligger noen sykdom bak urinlekkasjen. Det tas generelle prøver, og spesialtester for urinveier og nyrefunksjon. Blod tas som vanlig blodprøve fra hånd eller albue.
Bleietest
Du kan også bli bedt om å gjennomføre bleietest: Da skal du gå med bleier 1 døgn. Disse blir veid før og etter bruk, og slik kan din ufrivillige vannlatning registreres.
Blærekapasitet
Det er vanlig å måle blærekapasiteten, altså hvor mye urin du kan ha i blæren, samt såkalt residualurin, det vil si hvor mye urin som er igjen i blæren etter at du har latt vannet. Vanligvis skal blæren tømme seg helt, og residualurin tyder på at muskulaturen i blæreveggen ikke fungerer som den skal. Et tynt gummikateter føres inn i blæren og urinen tappes og måles.
Stress test
I denne testen skal du først slappe helt av, og så hoste kraftig flere ganger. Legen ser etter om det lekker fra urinrøret når du hoster. Dette tyder på at blæren lekker urin når trykket på blæren øker.
Ultralyd
Lydølger lager -œbilde av nyrene, urinblæren og urinrøret.
Cystoskopi
Dette gjøres for å avdekke eventuelle forandringer i blæren. Med lokalbedøvelse føres et optisk metallkateter gjennom urinrøret til blæren. Legen kan da se direkte på innsiden av urinrøret og urinblæren og vil kunne finne eventuelle polypper, utposninger eller betente områder i blæren, samt se om urinlederne fra nyren fungerer som de skal.
Urodynamiske undersøkelser
Måler blæretrykket mens urinblæren fylles opp, og mens den tømmer seg. Dette gjøres med et opplegg med kateter til blæren og tilkoblet måleinnretninger.
Lag en dagbok! Før disse spesialundersøkelsene vil du bli oppfordret til å føre en dagbok der du registrerer hvor mye du drikker, hvor ofte du går på toalettet, og hvor ofte du opplever lekkasjer.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Overgangsalder og urininkontinens
