header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Nyrer og urinveier
Slik fungerer normal vannlating
slik fungerer normal vannlatingDet å late vannet er et komplisert samspill mellom muskler og nerver, og forstyrrelser kan inntreffe.

Av: Ann Cathrin Reichelt, lege

teaser

Normal vannlating
Normalt kan vi etter de første leveår bevisst kontrollere vannlatningen. Når blæren fylles opp med urin, oppstår vannlatningstrang, men normalt kan vi holde igjen til vi er på toalettet.

Bekkenbunnen
Bekkenbunnen består av flere lag med muskler som ligger som et segl i nedre del av bekkenet. Gjennom muskellagene går urinrøret, endetarmsåpningen og skjeden ut. Musklene i dette området kalles bekkenbunnsmuskulatur. Når bekkenbunnsmuskulaturen er sterk og frisk, holder den blæren godt på plass.

Blæren
Blæren består også av muskulatur. Den er formet som en ballong/pose og ligger bak skambenet. Blæren fylles langsomt med urin gjennom urinlederne fra nyrene. Muskulaturen i blæreveggen er avslappet mens den fylles, men en stram lukkemuskel i bunnen av blæren, der blæren munner ut i urinrøret, holder urinen på plass inne i blæren. Bekkenbunnsmusklene hjelper også til med dette.

Urin
Urin er et normalt avfallsprodukt, som dannes og skilles ut gjennom nyrene. Derfra føres urinen ned i de to urinlederne - en fra hver nyre - og til blæren. Denne fungerer som et depot/reservoar. Ved vannlatning tømmes blæren gjennom urinrøret, som går fra blærebunnen til utløpet fortil i skjedeåpningen.

Vannlatingstrang
Når blæren er fylt til et visst nivå, sendes det signaler fra blæreveggen til hjernen om at den er full. Dette kjennes som vannlatingstrang. Normalt klarer vi å holde igjen til vi kommer på toalettet.

Komplisert samspill
Selve vannlatningen, miksjonen, er egentlig et komplisert samspill av muskler og nerver, og forstyrrelser kan inntreffe, og det kan oppstå ufrivillig urinlekkasje - inkontinens.

Når du kommer på toalettet og bestemmer deg for å late vannet, sender hjernen beskjed til bekkenbunnen og lukkemuskelen om å slappe av, slik at urinen kan flyte ut. Samtidig sendes det signaler om at musklene i blæreveggen skal strammes. Dette presser urinen ut av blæren og ned i urinrøret.

Å ha blærekontroll vil si at du bare later vannet når du bestemmer deg for det. For å ha god blærekontroll, må alle delene i det kompliserte samspillet samarbeide:

  • Bekkenbunnen må holde oppe blæren og urinrøret.
  • Lukkemuskelen må åpne og lukke for urin fra blæren
  • Nervene som kontrollerer blæren og bekkenbunnen må virke


Dersom blæren plutselig strammer seg når den ikke skal, eller bekkenbunnsmusklene eller lukkemuskelen plutselig slakkes når de ikke skal, får man ufrivillig lekkasje av urin.


Les mer om: for menn, inkontinens, kvinnehelse, nyrer og urinveier


Oppdatert: 22. November 2005

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege