Behandlingsformene for urininkontinens er mange og forskjellige avhengig av hvilken type urininkontinens du har. Nedenfor er de vanligste behandlingsmåtene skissert.
Av: Lommelegen.no
Du kan lese mer om behandlingen av akkurat den typen urininkontinens du er interessert i under de forskjellige typene inkontinens.
Kvier seg
Fordi kvinner ofte kvier seg for å fortelle om sine urinlekkasjer, er det altfor få som oppsøker legen for sine plager. I steden slutter de kanskje å drikke kaffe og te, og bruker alltid bind. Selv om disse bindene er gode hjelpemidler, kan det å gå med fuktighet inntil huden irritere og gi sår og eksemer. Derfor er det alltid lurt å oppsøke legen for å finne ut om behandling kan føre til bedring eller helbredelse av urininkontinensen!
Dette kan du gjøre selv:
Ved å bli bedre kjent med kroppen sin og vanene sine, kan man faktisk endre en hel del. Gjennom blæretrening lærer du å kjenne blærens tømningsmønster, slik at du kan komme lekkasjene i forkjøpet. Gjennom trening og bekkenbunnsøvelser blir du bedre kjent med muskulaturen i området. Øvelsene kan gjøres med eller uten biofeedback. Biofeedback kan oversettes med tilbakemelding til kroppen. Ved biofeedback får du umiddelbar informasjon om kroppens "svar" på treningen. Du kan lese mer om dette nedenfor.
Bekkenbunnsøvelser
Kvinner kan forebygge og i visse tilfeller kurere urinlekkasjer ved å gjøre bekkenbunnsmuskulaturen sterk. Dette kan oppnås gjennom bekkenbunnsøvelser. Disse øvelsene styrker alle musklene som ligger rundt urinrøret, skjeden og endetarmen. Kvinner i alle aldre kan lære og utføre disse øvelsene. De aller fleste bekkenbunnsøvelser kan gjøres hvor som helst, og du trenger ingen hjelpemidler. Det finnes imidlertid også å få tak i vaginal-vekter, som gjør at du kan øve på å holde vekter av økende tyngde ved hjelp av bekkenbunnsmuskulaturen.
Blæretrening
Blæretrening og faste toalettider er teknikker som hjelper deg til å bli kjent med urinblærens tømningsmønster. Du skal fylle ut et nøye skjema over hvilke tiden du går på toalettet og når du har lekkasjer. Ut i fra dette mønsteret kan du planlegge å late vannet før du ellers ville ha opplevd lekkasje. Slik kan du trene opp blæren til å lagre og tømme urin mer effektivt.
Teknikken benyttes særlig for overaktiv blære (urge inkontinens) og ved overløpsinkontinens.
Elektrisk stimulering
Når musklene i vagina eller bekkenbunnen blir stimulert med korte elektriske impulser, vil de trekke seg sammen. Du får da samme effekt på musklene som ved bekkenbunnsøvelser.
Elektroder kan plasseres i vagina eller rectum for å stimulere musklene i området. Dette vil stabilisere overaktive muskler og stimulere til sammentrekning av musklene rundt urinrøret. Elektrisk stimulering kan benyttes både mot stressinkontinens og ved overaktiv blære (urgeinkontinens).
Biofeedback
Biofeedback kan oversettes med tilbakemelding til kroppen. Ved denne tilnærmingen prøver man bli oppmerksom på hvordan kroppen fungerer, og gjør det lettere å utføre bekkenbunnsøvelsene riktig. Blant annet brukes elektriske apparater som måler eller viser i hvilken grad musklene trekker seg sammen når du gjør bekkenbunnsøvelser. Mange kvinner synes det er vanskelig å finne de riktige musklene ved bekkenbunnsøvelser, og biofeedback kan hjelpe deg å få kontroll over muskulaturen og gjøre øvelsene på riktig måte. Dette er nyttig både ved stressinkontinens og ved overaktiv blære.
Medisiner
Medisiner kan redusere flere typer lekkasjer. Noen medisiner hemmer en overaktiv blære i å trekke seg sammen. Andre virker muskelavslappende, slik at man får en mer fullstendig blæretømning når du later vannet. Andre igjen strammer musklene rundt blærehalsen (der blæren går over i urinrøret) og hindrer lekkasje på den måten.
Mot stress-inkontinens er det kommet et nytt middel på markedet. Les mer om denne medisinen her. Østrogen, det kvinnelige kjønnshormonet, gjør at tynne slimhinner i skjede og urinrør/blærebunn blir saftigere og sterkere. Du kan lese mer om medisinsk behandling under de forskjellige typene urininkontinens.
Bind og bleier
Mange kvinner klarer å hanskes med mindre urinlekkasjer ved å bruke absorberende bind når de trener eller gjør andre aktiviter der de opplever lekkasje. Det finnes mange forskjellige typer bind og bleier som er spesielt utviklet til behandling av urininkontinens. Det finnes også innretninger som ført inn i skjeden kan løfte urinrøret og slik kontrollere trykklekkasje, f. eks. Conveen kontinensbue. Disse hjelpemidlene gjør imidlertid ikke noe med årsaken til at du lekker urin. Derfor er det å anbefale at du oppsøker legen for å diskutere årsaken til din urinlekkasje selv om bind hjelper deg.
Sår hud?
Urin irriterer huden og kan gi sårhet og rødhet i skrittet. Det finnes noe som heter barrierefilm som kan sprayes på huden, og beskytter derfor mot at urinen skader huden. Barrierefilm (for eksempel Cavilon) kan fåes på blå resept ved inkontinens og for dem med stomi - snakk med legen din. Sinksalve kan også forsøkes.
Kirurgi
Dersom andre behandlingsmetoder ikke fører frem, finnes det flere kirurgiske behandlingsmuligheter. Mange er svært effektive. Vanligvis skyldes stressinkontinens at blæren trykker nedover mot skjeden og urinrøret sider ned på grunn av svakheter i muskulaturen. Derfor er det ofte effektiv behandling av stressinkontinens å få urinrøret på riktig plass igjen. Ved å operere gjennom skjeden eller magen, kan kirurgen løfte urinrøret opp og feste den til nærliggende strukturer som sener, ligamenter eller ben. På denne måten hindres urinrøret i å sige ned ungder press og trykk.
TVT: Tension free vaginal tape
Denne nye operasjonsmetoden har blitt nesten enerådende som operasjon mot urininkontinens ved de aller fleste sykehus i Norge. I motsetning til tidligere operasjoner, kan denne gjøres i kun lokal bedøvelse, og det innebærer også at det kan gjøres poliklinisk (Det vil si inn og ut samme dag).
Slik gjøres det
Kirurgene går inn gjennom en liten åpning i fremre skjedevegg. Bak urinrøret legger de løst inn et bånd laget av prolen. Begge endene dras opp mot buken rett bak skambenet. Under inngrepet er pasienten våken, det har også en annen fordel: Gjennom å be pasienten hoste med full blære kan dette båndet strammes inntil full kontroll over lekkasjer er oppnådd. Operasjonstiden er kort: kun ca. 20 minutter. Undersøkelser med denne operasjonsmetoden har anslått at så mange som ca. 85% blir kvitt sine urinlekkasjer. Noen få (mindre enn 5%) får problemer med å tømme blæren etter operasjonen. Det er ellers lite komplikasjoner forbundet med operasjonen. Operasjonen er enkel og kan utføres på de aller fleste pasienter uansett alder og helsetilstand.
Falsk lukkemuskel
I sjeldne tilfeller kan kirurgen operere inn en falsk lukkemuskel, en smultring-formet pose rundt urinrøret. Det fylles væske inn i posen, som da klemmer igjen urinrøret. Når man skal late vannet, klemmer man på en ventil som er operert inn under huden. Da tømmes væsken ut av den falske lukkemuskelen, og urinblæren tømmes. Dette er kanskje mest aktuelt for menn som får problemer med lekkasje etter operasjon for forstørret prostatakjertel.
Selvkateterisering
Dersom du er inkontinent fordi blæren aldri tømmer seg helt (overløpsinkontinens) eller dersom blæren ikke kan tømme seg på grunn av nerve- eller muskelskader, kan du lære å tømme urinen med et kateter. Et kateter er et tynt fleksibelt rør som føres opp gjennom urinrøret til blæren og tømmer den etter behov. Det finnes flere typer katetere, noen til engangsbruk, og andre mer permanente,. Disse kan festes til en urinpose og festes på leggen, innsiden av buksen eller på sengekanten. Permanente kateter øker faren for urinveisinfeksjoner.
Ringpessar
Et ringpessar er en nokså stiv gummiring som tilpasses og settes inn av legen første gang. Den hjelper til med å holde blæren oppe, presser skjedeveggen mot urinrøret og hjelper på den måten til med å holde urinrøret stengt for lekkasjer. Dette er mest aktuelt ved ufrivillig vannlating som skyldes nedsunket livmor hos kvinner.
Implantater
er stoffer som kan sprøytes inn i vevet rundt urinrøret. Dette er en noe omdiskutert behandling som ikke har slått an i Norge. Tanken er å gjøre det trangere rundt urinrøret og hjelpe til å lukke urinrøret for lekkasjer. Slike innsprøytninger gjøres i lokalbedøvelse.
Effekten er ikke varig. Kroppen fjerner gradvis substansene, og injeksjonene må gjentas etter en tid. Før injeksjoner må det undersøkes om man er allergisk mot materialet som blir brukt.
FemSoft
er en slags urinrørspropp som ble lansert i USA for en tid tilbake. FemSoft er en silikonbasert propp som skal settes inn i urinrøret. Den er svært myk og former seg til konturene i urinrøret og stenger lekkasje av urin ved blærehalsen. FemSoft er til engangsbruk: Når du skal tisse, fjerner du den og kaster den. Resultatene fra de første utprøvingene viste at kvinnene som hadde prøvet denne behandlingen i 1 år, var fornøyd, og de fleste ønsket å fortsette med behandlingen. Urinlekkasjen ble redusert fra 26 gram uten behandling til knapt målbart (1/2 gram) med FemSoft. FemSoft er ennå ikke i handelen i Norge.
Husk:
- Urininkontinens er vanlig.
- Alle slags typer urininkontinens kan behandles
- Urininkontinens kan behandles i alle aldre
- Du trenger ikke være flau over å ha vannlatingsproblemer!
Overgangsalder og urininkontinens
