De fleste har søvnvansker fra tid til annen. Noen har vansker med å sovne, andre problemer med at de våkner i løpet av natten, og noen våkner mye tidligere enn de hadde ønsket om morgenen.
Mange ønsker å ty til sovetabletter når de opplever problemer med søvnen. Men, det er så mange problemer forbundet med slike medisiner at du helst bør unngå å bruke dem. Hva skal du gjøre i stedet? Her får du en oversikt over årsaker til søvnvansker, og forslag til hvordan du kan håndtere dem.
Årsaker til søvnvansker
Mange ulike forhold kan føre til søvnvansker. Her er en oversikt over de viktigste.
Problemer. Søvnproblemer skyldes ofte personlige problemer. Det kan dreie seg om konflikter, ekteskapsproblemer, økonomiske bekymringer, stress, eksamensangst, dødsfall i nær familie eller lignende.
Psykiske lidelser. Angst- og spenningstilstander kan føre til innsovningsvansker. Depresjon fører ofte til at man våkner tidlig om morgenen, men tilstanden kan også føre til innsovningsvansker.
Medikamenter som kan medvirke til søvnproblemer, er blant annet glukokortikoider, betablokkere og vanndrivende medisiner. Hvis du nylig har sluttet å bruke sovetabletter, kan du i en overgangsperiode få problemer med å sove.
Nytelsesmidler. Både tobakk, kaffe og te inntatt på kveldstid kan gi innsovningsvansker. Alkohol virker først søvndyssende, men fører ofte til tidlig oppvåkning når alkoholkonsentrasjonen i blodet faller.
Ytre forstyrrelser. Støy, lys og andre forstyrrelser kan gjøre det vanskelig å sove.
Sykdommer. Hjertesvikt kan noen ganger føre til at man får pustevansker i liggende stilling, og kan derfor gi søvnproblemer. Hjertesvikt kan også føre til at man må opp for å late vannet flere ganger om natten.
Sykdommer i luftveiene og lungene kan gi søvnvansker på grunn av plagsom hoste. Ved forstørret prostata kan søvnen bli avbrutt hvis du må opp om natten for å late vannet. Høyt stoffskifte (hypertyreose) fører ofte til rastløshet og dårlig søvn. Noen får mer plager med sure oppstøt (reflukssykdom) i liggende stilling, og kan få søvnvansker av den grunn.
Alder. Voksne trenger færre timer søvn enn barn. Eldre trenger å sove omtrent like mye som middelaldrende og yngre voksne, men søvnmønsteret endrer seg. De fleste eldre sover færre timer i sammenheng og kan være våkne i perioder om natten. Behovet for dagsøvn kan øke.
Jeg sover dårlig - hva skal jeg gjøre?
Ta fatt i årsaken, om mulig:
Snakk ut om bekymringer og problemer du strir med. Ta kontakt med noen du har tillit til. Det hjelper å snakke ut!
Kontakt lege dersom du har sykdommer eller plager som forstyrrer søvnen.
Få hjelp ved depresjoner.
Gode råd for god søvn:
Begrens søvnen til én - maksimalt to - perioder i døgnet.
Stå opp til omtrent samme tid hver dag.
Mosjoner litt hver dag, men ikke like før du skal legge deg.
Sørg for mørke og ro på soverommet.
Spis litt, men ikke for mye kveldsmat.
Unngå kaffe, te og cola de siste fire timene før sengetid.
Ikke bruk alkohol som sovemiddel.
La soverommet være reservert for søvn og sex. Ikke bruk det som hobbyrom, kontor eller tv-stue.
Unngå regelmessig bruk av sovemidler.
Sovemidler
Det er så mange problemer forbundet med sovetabletter at de som hovedregel bør unngås. Her er de største ulempene:
Sovetabletter fører ikke til normal søvn.
Sovetabletter er vanedannende. Ved regelmessig bruk kan du bli avhengig av dem.
Sovetabletter kan medføre fare dagen etter. Du kan være ute av stand til å kjøre bil eller betjene maskiner fordi trettheten henger i.
Sovetabletter kan gjøre det vanskelig å få tilbake normal søvn. Når du slutter å bruke dem, kan du i en overgangsperiode få søvnvansker.
Til tross for disse problemene brukes sovetabletter fortsatt i en viss utstrekning. Sovemidlene bør brukes over kort tid (som regel bare noen dager) og helst ikke hver kveld. Snakk med legen din.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as