Av: Finn Skårderud, psykiater

Relaterte artikler:

En vei bort fra stupet

Relaterte senter:

Kvinnehelse
Spiseproblem
Psykisk helse

En mer langsiktig målsetting er å skille mellom følelser og mat. Da er det lettere å spise når man er sulten og slutte når man er mett. All mat er tillatt, men det er ikke sikkert at all mat smaker godt. Vekten vil stabilisere seg når forholdet til mat stabiliserer seg.

I praksis bør man regne at døgnbehovet ved moderat aktivitet er omkring 2000 kcal.

Bulimi og overspising
Som et redskap til å bli mer ekspert på deg selv, bør du en periode registrere hva du spiser/ikke spiser og sette dette i sammenheng med annen atferd og andre sider av livet ditt. Dette bør du gjøre daglig. I begynnelsen kan du synes at det er vanskelig å se svart på hvitt hva du gjør og ikke gjør. Men du trenger å se deg selv inn i øynene.

Sett et mål for neste uke. Lag en realistisk beslutning om hvordan du vil redusere antall overspisinger og renselser. Velg også ut en eller flere dager hvor du anstrenger deg ekstra for å klare deg uten overspisinger - og å spise mat flere ganger det døgnet. Studer hvordan det går og de forskjellige sammenhengene du er i. Når er det lettest, og når er det vanskeligst. Hvem er du sammen med? Ser du mer av landskapets konturer?

Anoreksi
Hva er deg - og hva er sulten?

Les avsnittene i denne boken om hva selvsulten gjør med dine følelser og din tenkning:

Det følgende er udiskutabelt:
Du trenger å spise mer. Spørsmålet er ikke om, men hvordan.
Dette er den vanskelige biten. Motivasjonen kan være rimelig god når du ikke spiser, men straks tiden for måltidet og maten er der, svikter den. Kanskje du opplever dette som to røster i deg selv. Den ene vil og den andre vil ikke.

Mange har nytte av å gjøre det ekstra tydelig at det er en kamp mellom krefter. Sett navn på dem. Noen kaller det "anoreksien", "demonen", "tynnheten", "fienden", "frykten" osv.

Når er den sunne sterkest? Når er den usunne og syke sterkest? Hvem kan hjelpe? Det er kanskje nå du bør innse at du trenger hjelp fra andre. Det blir ensomt å skulle ordne opp selv. Kanskje du ennå ikke er sterkt nok til å nære deg selv ofte nok. Å forplikte seg sammen med noen andre - om det så er å ta en telefon og rapportere at nå har jeg gjort det - kan være det lille ekstra du trenger. Sammen er bedre enn alene.

Du trenger en plan
En kostliste - hentet fra en behandler, fra boken Sterk.Svak eller andre bøker - kan være tauet å holde i når du beveger deg i vanskelig terreng.

Én metode - sammen med din behandler eller en annen hjelper - er at du ved hvert møte har med deg et ark med rubrikker for de enkelte dagene og måltidene og krysser av for alle gangene du fulgte planen.

Om du ikke har klart det, bør det være plass til kommentarer om hva som saboterte deg?

Ta det gradvis
Frokosten kommer først. Forsøk så å kjenne at det gir deg litt mer energi. Etter noen dager forsøker du litt mer. Du vil se at du tåler det. Du vil gradvis se at når du spiser mer, fyker du ikke opp i vekt. Men i stedet kan du kjenne at du fryser mindre. Kroppen får mer liv.
Viktig informasjon om forbrenning.

Målet er å dosere deg trygt oppover - og fordøye det så vel fysisk som psykisk. At du kan få vondt i magen når du spiser bedre, er vanlig de første dagene, men gir seg ganske raskt. Frukt og grønnsaker er sunt som tillegg til annen kost, men alene er det ikke tilstrekkelig næring.

Målet er mer, men også mer sammensatt mat.

Du trenger å stille deg selv de to store spørsmålene:
-Hvorfor er maten så farlig for deg?
-Hvorfor kan du ikke unne deg det du trenger?

Du trenger å minne deg selv om:
-Du trenger mat til de samme tider som andre, jevnt fordelt ut over dagen.
-Du trenger omtrent samme mengde hver dag.
-Du tåler samme mat som andre gjør.

Om du har behov for å være spesiell og skille deg ut fra andre, finnes det mange andre, sunnere og morsommere måter å være det på.

Øvelse for alle
Når er det du tenker minst på kroppen og maten? Kanskje det går an å gjøre mer av dette.

Skriv ned situasjoner.

Gå videre til Kroppen.