header
ds-gs-sokknapp ds-gs-gslogo
 
 

 Hovedmeny:
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status
 Diskusjon
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Mobil helse
 Helsebøker
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Spiseforstyrrelser
Ønsket om forandring
Å komme seg ut av en spiseforstyrrelse kan sammenlignes med en reise. Det er en reise med mange uvissheter. Ønsker jeg egentlig å reise? Hvor bærer det hen? Hva betyr frisk, og er det sikkert at dét er så mye bedre? Er det mulig for meg? Målet kan virke like ideelt som fjernt. Veien mot målet er hindret av mange vet ikke.

Av: Finn Skårderud, psykiater

Relaterte senter:
Psykisk helse
Spiseproblem

Det kan være nyttig å minne seg om: Du trenger ikke å se helt frem til målet. Med hjelp kan det lyses opp og du ser de nærmeste meterne. Og når du har tilbakelagt dem, ser du nytt land.

På en slik reise til å bli frisk trengs hjelpemidler. Disse kan være:

Kunnskap
Spiseforstyrrelser handler om frykt og angst. Det kan være mange forestillinger om hva som skjer om man spiser annerledes, om man slipper på en streng kontroll, om man ikke doper seg på maten. Mye slik frykt er bygd på manglende kunnskap. Dette gjelder ikke minst kunnskapen om hvordan en kropp fungerer.

Kunnskap er også å kunne lese beskrivelser av følelser og tanker hos andre med spiseforstyrrelser, ideer om årsaker og risiko, hvordan behandlere tenker osv. Kunnskap synliggjør sammenhenger der hvor de tidligere ikke var til å få øye på. Gjenkjennelsen i en tekst kan gi glede: Endelig et språk for hvordan jeg har det.

Kunnskap er makt; i dette tilfelle over deg selv.

Denne boken er spekket med kunnskap om både kropp og sjel. Disse selvhjelpssidene er ikke hele uten at du også går til bokens øvrige deler. Det anbefales således sterkt at du leser - på kryss og tvers og helst det hele.

Mot
Vi kommer ikke utenom motet. De tre første bokstavene i motivasjon er mot. Motet til hva?

Motet til forandringen i seg selv. Spiseforstyrrelsen er et trangt og kvelende rom. Det er et rom som forringer og tar liv. Men fordi det er trangt, synes noen at de har en slags oversikt der inne. Verden der ute er forlokkende, men også overveldende.

Motet til å ikke sulte vekk, spise vekk, spy vekk eller trene vekk følelser og indre uro.

Motet til å se at du tåler å spise på andre måter.

Motet til å oppdage at du kan takle både ubehag og gleder, hvis du våger å slippe til og kjenne etter.

Motet til å nærme seg mennesker. Spiseforstyrrelsens intensitet er ofte en erstatning for en god intimitet.

Motet til å kreve noe på egne vegne, å si ifra hva man trenger og si nei til andre.

Motet til å få en annen oppmerksomhet enn den du får som syk og svekket.

Motet til å stole på din egen kropp. Kroppen er mer selvregulerende enn mange frykter.

Motet til å leve sitt liv, og ikke bare det du tror andre forventer av deg.

Men på den annen side: Risikerer du så mye? Om spiseforstyrrelsen er så flott og du på bedringens vei savner den, kan du vel vende tilbake til den?

De andre
Og jeg kan legge til: Motet til å be om hjelp fra andre - fra familie, kjæreste, venner, kolleger og behandlere.

Noen ber ikke om hjelp fordi de er usikre på om og hvor stort problemet er, andre fordi de ikke synes at de fortjener selv, mange fordi de er stolte og vil klare seg selv og svært mange fordi de skammer seg over sitt problem. Ensomheten er noe av det verste vi opplever, og dens onde sirkel må brytes. Alle trenger noen, og den er sterk som våger å si ifra om behovet for hjelp.

Dagboken
Reisen ut av spiseforstyrrelsen kan bli ett av ditt livs viktigste begivenheter. Et nyttig hjelpemiddel er dagboken som et middel til å bli mer kjent med deg selv. Denne hjelper deg til å utforske, stanse opp og smake hvordan det kjennes. Og den hjelper deg til å se at det finnes et landskap under tåken. Der finnes fattbare sammenhenger, erkjennelser og et mønster.

Å skrive til seg selv eller til andre hjelper språket i gang. Det kan være mye du ikke visste du tenkte og følte før du satte ord på det.

Spørsmål som beveger - og dine egne svar
De følgende sidene er laget som en rekke spørsmål og oppgaver til å utforske deg selv. Noen spørsmål passer ikke deg, andre bør du dvele lenge ved. Ofte er det langt viktigere å stille gode spørsmål enn å komme med svarene. Svarene må uansett være dine.

MÅL

Kroppen: Større aksept av kroppen, lytte til dens signaler og behov.

Maten: Skille mat og følelser. Å vinne tilbake signaler for sult og metthet og leve etter dem. Økt kontroll gjennom å spise regelmessig og sunt.

Personlig: Økt kontroll gjennom å bli bedre kjent med deg selv.

Forhold: Gjøre nødvendige forandringer i nære forhold. Sette tydeligere grenser på riktigere steder.

FØRSTE ØVELSE:
Kjøp en ny og helt ren bok til å skrive i. Du vil få konkrete tips på disse sidene om hvordan den kan brukes.

Gå videre til Selvhjelp.


Les mer om: .fagfelt, 19e spiseforstyrrelser, psykisk helse, spiseproblem


Oppdatert: 09. August 2003

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   





 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
-Om oss
-Kontakt oss
-Ønsker du å annonsere?
-Vilkår for tjenesten
-Feilmelding
-Bruk av helseinfo på nett
-Reklame og sponsing på Lommelegen
-Dine kommentarer
-Forslag til innhold
-Tips noen om Lommelegen
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Petter Danbolt
Stedfortredende ansvarlig redaktør og COO: Terje Johansen
Redaktør: Ine Thereze Gransæter
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller