header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser uttrykker problemer omkring nærhet og intimitet
Både anorektikeren og bulimikeren kan på mer eller mindre bevisst nivå frykte invasjonen og utslettelsen. Anorektikeren løser det gjerne ved å fremtre som unnvikende eller tillukket.

Av: Finn Skårderud, psykiater

teaser

Overflatisk sosial kontakt kan være utmerket eller påfallende, så lenge den er kortvarig og ikke for personlig. Hun kan lide under denne selvpåførte ensomheten, men vel så mye kan hun lide under angsten for ikke å mestre nærheten. Behovene for nærhet druknes i konkret atferd som faste, fysisk trening eller perfeksjonistisk arbeid.

Kroppslig kontakt kan oppleves som ubehagelig, også den fra fysioterapeuten eller annen behandler. De seksuelle erfaringene er som regel få.

Behovene og opplevelsene av egen hjelpeløshet kan bli overført - projisert - på de andre. Hun forsøker å kvitte seg med sin egen lave selvfølelse ved å se ned på andre. Skal hun leve, skal hun ikke leve om igjen det trivielle livet til mor og far. Behandleren synes hun ikke særlig om.

Bulimikeren er gjerne mer aktiv og handlende, både i sin ofte intense søken etter nærhet og i sin avverge ved for tett kontakt. Anorektikeren kjølner mellommenneskelige relasjoner, mens bulimikerens kan være kortvarig varmere. Bulimikeren har vanligvis mer seksuell erfaring enn anorektikeren. Bulimikeren kjenner sterkt sine relasjonelle behov og kan oppleve dem som ødeleggende. Hun kan bli så overveldet av seg selv at hun opplever at andre bør beskyttes mot henne - dette gjelder også behandleren. Dilemmaet mellom savnet etter nærhet og ønsket om å beskytte andre mot å bli skadet av hennes savn, er en del av hennes smertefulle ambivalens.

Hennes utagering er ikke tilstrekkelig for å rydde unna de vonde følelsene, og hun retter dem mot seg selv som depresjon, skam, selvbebreidelse og kanskje selvskade.

Bulimikerens mer dramatiske impulsliv gjør at selvmord kan i perioder være en trussel.
Les mer om: kvinnehelse, psykisk helse, samliv, spiseproblem, spiseforstyrrelser


Oppdatert: 1. January 2000

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege