header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Spiseforstyrrelser
Tallenes tale
Anoreksi er den tilstanden som tradisjonelt utløser mest omtale og oppmerksomhet, gitt tilstandens ofte dramatiske synlighet. Det er imidlertid viktig å minne om at bulimi og overspisingstilstander er mange ganger hyppigere.

Av: Finn Skårderud, psykiater

teaser

Relaterte artikler:
Overspisingslidelse
Relaterte temasentre:
Psykisk helse
Spiseproblem
Kvinnehelse
De fleste bulimikere er normalvektige. Det betyr at de hyppigste tilstandene er de som ikke uten videre er synlige. Personer med alvorlige symptomer kan skjule sine plager i mange år. Dette er et av de største medisinske problemene knyttet til spiseforstyrrelser i dag.

Forekomst
Når vi i dag snakker om en økning i forekomsten av spiseforstyrrelser i den vestlige kulturen, dreier det seg om to forhold.

En reell økning de tre-fire siste tiårene

En økt interesse for og dermed oppmerksomhet for ellers uoppdagete tilfeller

Det er særlig innenfor bulimigruppen og overspising vi ser økningen. Det er den kaotiske matatferden som øker mest. De restriktive anoreksitilfellene utgjør en mindre del av økningen.

Med strenge krav til metode og diagnose kommer flere internasjonale undersøkelser frem til samlete tall for anoreksi og bulimi til å være om lag 2 % av den kvinnelige befolkningen i den vestlige verden mellom 15 og 45 år. Av dette utgjør anoreksi 0,2-0,5 %. Om vi tar med en tredje diagnose, overspisingslidelser (BED), vil de totale tallene for forekomst øke - uten at vi helt vet med hvor mye.

Halvparten debuterer med sin spiseforstyrrelse før fylte 18 år.

Om å telle
Å telle er ikke så enkelt. Tall brukes som argumenter og bevisførsel. Men det sies lite om hvordan de er blitt til. Hvordan defineres spiseforstyrrelser? Hvor representativ er den gruppen som blir undersøkt? Kan tall fra en sammenheng overføres til en annen?

Tallenes størrelse avhenger av undersøkelsenes metode. Man får høyere tall for forekomst om man anvender spørreskjemaer i stedet for diagnostiske intervjuer. Dette bør tolkes som en betydelig underskog av såkalte subkliniske tilfeller, som "nesten-diagnose" hvor den enkeltes problemer kan være meget store. Omkring de som ikke tilfredsstiller kriteriene for diagnosene, er det mange som har kaotiske sammenblandinger av mat og følelser og som praktiserer sykelige metoder for slanking.

Eksempel: I en norsk undersøkelse med spørreskjema - gjentatt med ett års mellomrom - blant 1193 ungdommer mellom 13 og 18 år i Oslo og Akershus rapporterte første gang 8 % av jentene og andre gang 9 % et symptomatisk nivå forenlig med spiseforstyrrelser. I praktisk medisin bør man således ha en forståelse for at de kliniske diagnosene anoreksi og bulimi er ytterligheter av befolkningens og især den kvinnelige befolkningens betydelige vanskeligheter omkring kropp og selvfølelse (Lavik, Clausen og Pedersen 1991).

Hvor mange er i behandling?
Om lag 30 % av kvinner med anoreksi er i en eller annen form for behandling.

Andelen bulimikere i behandling er trolig drastisk lavere - ca. 6%!

Kjønn
Spiseforstyrrelser rammer først og fremst kvinner. Kjønnsfordelingen er om lag 90 % jenter og kvinner og 10 % gutter og menn.

Grafisk illustrasjon - se boka!

Vi ser visse avvik fra en slik kjønnethet:

Barn før pubertet. Bulimi er en sjelden tilstand hos barn, mens førpubertal anoreksi - early onset anorexia - er en veldokumentert, om enn sjelden, tilstand. Ved denne tilstanden er andelen gutter langt større, omkring 30 %.

Overspisingslidelse (Binge eating disorder). Andelen menn i amerikanske undersøkelser er 35 %.

Stoffmisbrukere. Blant narkomane ser vi en overhyppighet av spiseforstyrrelser, især bulimi. Slike symptomer kommer til syne særlig i perioder med stoffrihet. Overspising og oppkast er således et tema å være oppmerksom på i behandlingsprogrammer, kollektiver m.m. Og andelen gutter og menn er stor, over 40 %.

Demokratiske lidelser
Anoreksi ble tidligere oppfattet som rike pikers lidelse. "Doctors-™ Daughters-™ Disease" var et engelsk kallenavn. Fra Norge het det i en undersøkelse at anoreksi var overrepresentert i øvre sosioøkonomiske lag (Askvold 1982), fra Sverige at jentenes fedre i stor grad var "vokterne av de tradisjonelle verdiene", som dommere, rektorer og industriledere (Theander 1970). En mulig forklaring kan være at overklasse- og øvre middelklassekulturer har vært mer prestasjonsorienterte.

I en demokratisk kultur, demokratiserer vi også våre lidelser. Kulturen er mer enhetlig når det gjelder idealer og levemåter. I dag finner vi ingen særlig sosial skjevfordeling av spiseforstyrrelser. Dette skyldes ikke minst synliggjøringen av bulimi. Bulimi er en kanal for en rekke følelsesmessige problemer, og går på tvers av sosiale skiller. Det er "lettere lært" enn anoreksi, men straks det er "lært", risikerer den å begynne å leve sitt eget liv.

Globalisering
Spiseforstyrrelsene vandrer på tvers av raser og etniske grupper. Det finnes mange eksempler på at innvandrere er raske til å tilegne seg denne vestlige patologiske kulturen.

Riskomiljøer
Vi finner økte forekomster i miljøer hvor opptattheten av kroppens estetikk og kroppen som mestring er stor:

-dans og ballett

-fotomodeller

-idrett på høyt nivå

-Fysiske og seksuelle overgrep

En rekke undersøkelser kan enes om at om lag 30 % av de med spiseforstyrrelser har vært utsatt for fysiske og seksuelle overgrep. Dette er omtrent samme nivå som i andre grupper av psykiatriske pasienter, og høyere enn i normalbefolkningen.

Tallene er noe lavere i den restriktive gruppen av anoreksi - ikke-bulimisk type - enn der hvor det er bulimiske symptomer.

Forløp
Hvordan går det?

Vi regner at om lag 60 % blir helt friske. De øvrige fordeler seg på to grupper:

Bedret, men kan ha restsymptomer eller andre psykiske plager.

Om lag 20 % har et dårlig sykdomsforløp med kronifisering: vedvarende symptomer, komplikasjoner og forringet livskvalitet.

En del blir friske av seg selv - spontanhelbredelse - men man bør ikke stole på at å vente på dette er den rette tilnærmingen. Absolutt ikke!

Død
Anoreksi er vår mest dødelige psykiatriske lidelse!

Én metode for å måle dødelighet er standard mortalitetsrate, SMR: dødelighet i en befolkningsgruppe i forhold til dødeligheten i en sammenlignbar gruppe av normalbefolkningen. For anoreksi finner vi i en skandinavisk undersøkelse en SMR på om lag syv. Tall fra andre land er enda høyere.

For tenåringsjenter i Europa er anoreksi den tredje største dødsårsaken, etter ulykker og kreft.

Mellom en tredel og halvparten dør av selvmord, de øvrige av medisinske komplikasjoner til underernæring og av såkalte naturlige årsaker. Om dødeligheten ved bulimi vet vi ennå for lite. Den er økt, men usikkert hvor mye. Død ved bulimi kan skyldes hjertesvikt ved elektrolyttforstyrrelser. Og dels skyldes det stor fare for selvmord. En slik risiko forsterkes av kombinasjon av bulimi og rusmiddelmisbruk. Det er påvist høyere forekomst av selvmordsforsøk hos bulimikere med overvekt enn normalvektige bulimikere.

Dødeligheten er lavere for dem som er i aktiv behandling enn dem som er utenfor behandling.
Les mer om: kvinnehelse, psykisk helse, spiseproblem, spiseforstyrrelser


Oppdatert: 1. January 2000

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege