header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Spiseforstyrrelser
Anorexia nervosa
Her gjengis hovedtrekkene i den lidelsen vi i daglig tale kaller anoreksi:

Av: Finn Skårderud, psykiater

teaser

Motstand mot å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde som resulterer i 15 % vekttap under forventet normalvekt.

Intens frykt for fedme eller for å legge på seg, selv ved undervekt.

Forstyrret opplevelse av kroppens størrelse og form, benektelse at vekttapet er alvorlig, eller at man sterkt knytter selvfølelse til vekt og utseende.

Fravær av menstruasjon hos jenter og kvinner.

TYPER:

- Ikke bulimisk (restriktiv) type:
Personen som har anorexia nervosa, har ikke gjentatte episoder med overspising.

- Bulimisk type:
Gjentatte episoder med overspising.
Anoreksi er å begrense hva og hvor mye man spiser. De fleste som har anoreksi, beholder maten, mens noen kaster opp dersom de synes de har spist for mye. Noen har også overspisingsepisoder og mister den strenge kontrollen på matinntaket. Mange overdriver løping eller andre treningsmåter for å forbrenne kalorier.

De fleste begynner å sulte for å gå ned i vekt, men mange opplever etter hvert at de ikke klarer å spise; fanget av selve situasjonen spiser de stadig mindre. De mister kontrollen. Det kan skje en forvrenging av kroppsbildet. Man ser ikke lenger realistisk hvor tynn man er, men kan derimot se seg selv som tykk og stor.

En som har anoreksi tenker på mat og kalorier nesten hele tiden. Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Vi kan tenke oss at på et ubevisst plan fryktes avvisningen om man gir uttrykk for sine behov og følelser. Mange opplever en følelse av å være sterkere enn andre, fordi de klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall!). Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å "bli sett".

De fleste utvikler anoreksi i tenårene, men noen går inn i anoreksi i senere alder, gjerne i forbindelse med at det skjer dramatiske ting som det å få barn, skilles, oppleve dødsfall, bli mishandlet o.l.

Etterhvert blir det vanskelig å opprettholde den strenge kontrollen over matinntaket, og en del av dem som har anoreksi kan etter hvert gå over til bulimi eller overspising. Dette er særlig en risiko ved manglende behandling; eller ved for rask behandling hvor vektøkning og/eller tilpasningen til de andre oppleves som mer tap av kontroll.
Les mer om: kvinnehelse, psykisk helse, spiseproblem, symptomer, spiseforstyrrelser


Oppdatert: 27. oktober 2003

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller