Psykiske lidelser
Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser. Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser. Å være spiseforstyrret betyr å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. Hun eller han kjenner seg styrt av slike tanker og følelser. Dette kan styre svært mye av livet og hemme daglig fungering. Atferden som følger med spiseforstyrrelsen, betyr belastninger på kroppen. Dette er belastninger som i seg selv kan skape behandlingstrengende somatiske (kroppslige) tilstander.
Hva betyr "overopptatt av kropp, vekt og utseende"?
A. sier at hun bare har fem lykkelige minutter i døgnet. Det er når hun våkner og oppdager at det ikke var sant at hun overspiste enorme mengder om natten. Det var en drøm. A. føler seg som besatt. Hun blir ikke kvitt tankene. De er en tvang. Hun skal lese lekser, men hun ser på lårene sine i stedet for i boken. Hun tenker på forrige måltid, og at hun spiste for mye. Hun tenker på neste måltid, og at hun egentlig elsker mat. Men den er ikke for henne. Hun har ikke fortjent den, og hun har et annet prosjekt.
A. kommer inn i rommet med den nye klassen. Det første hun ser etter, er om de andre er tynnere enn henne. Hun synes mange er tynnere enn henne. Da orker hun ikke å være der. Kroppene er blitt hennes verden.
Tre handlemåter
Spiseforstyrrelsene er varianter av disse grunnformene:
Nekteren
Nekteren lukker munnen. Ofte benekter hun at hun spiser lite. Hun kan ha en opplevelse av at hun faktisk spiser nok, slik hun kan ha en opplevelse av å være stor. Hun blir engstelig ved å ha mat i magen, ved å gå over et minstemål av "tillatt" mat, og ved å få i seg "forbudte" matvarer.
Overspiseren
Overspiseren mister kontrollen over inntaket. Hun kan planlegge sine overspisinger, som et ritual med faste regler, klær, stearinlys etc. Eller de kan være svært impulspregete, som å spise rett fra dypfryseren. Hun fyller seg til randen og vel så det. I kjølvannet av slike episoder følger ofte skam og selvforakt.
Renseren
Renseren er svært ofte en oppkaster. Hun kan sette på høy musikk umiddelbart etter måltidet. Eller hun setter på dusjen eller springen. Og så tømmer hun ut det hun har fått i seg, stort sett ved å føre fingeren ned i halsen. Men renseren kan også være en som faster. Eller hun overtrener. Eller hun renser seg gjennom massiv bruk av avføringsmidler.
Syk eller frisk?
Det er ikke enten-eller. Man er ikke absolutt syk eller absolutt frisk. Det er flytende overganger fra det sunne til det alvorlig syke.
Men vi trenger å holde orden. I medisinen anvender vi diagnoser. Diagnoser er ikke absolutte størrelser, men noe som endrer seg med tid og kultur.
Dels er det sykdommene selv som endrer seg. Spiseforstyrrelser er sterkt knyttet til vestlig kultur i dag. De er mindre fremtredende i andre kulturer. Vestlig kultur er en risikokultur med sitt overfokus på kroppen som symbol på psykologisk og sosial mestring. Og spiseforstyrrelser er på mange vis et "nytt" fenomen. Det finnes en rekke tidligere beskrivelser av slike fenomener, men slett ikke i et omfang som dagens.
Og dels endrer navnene seg. Anvendt på en del pasienter er diagnosene presise, for andre er de ikke gode nok. Noen opplever endelig å få et navn på det som plager dem. For andre er diagnosene ikke dekkende nok. Hvor er egentlig skillet mellom en med anoreksi som av og til overspiser og hyppig kaster opp, og en med bulimi som er undervektig? Flere kan ende opp utenfor kategoriene, som "atypiske". Det betyr ikke nødvendigvis at de er mindre plaget.
Mange beveger seg mellom de forskjellige diagnosegruppene. De startet kanskje med anoreksi-symptomer, for så senere å bli mer bulimiske og etter noen år ende opp med overspising.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
