header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
unngå reisediaré
Små basilusker kan gjøre stor skade. Illustrasjon: colourbox.com

Reisehelse
Unngå reisediaré!
Reiser til andre land med uvante næringsmidler og annerledes bakterieflora gir noen ganger akutt diaré: reisediaré. Diarésykdommer smitter først og fremst ved at du får bakterier, virus eller parasitter i deg gjennom munnen. Sørg for at de ikke kommer dit!

Av: Cecilie Arentz-Hansen

teaser

Forebygging av oppkast og diaré
Ofte utløses diareen av smittestoff overført fra mennesker eller dyr gjennom matvarer, forurenset vann, melk eller annen drikke. 

Diareen kan følges av ubehag som kvalme, brekninger, smerter og mageknip. En kraftig diaré kan være alvorlig, fordi kroppen ikke får tatt opp væske og salter fra tarminnholdet. Væske- og salttapet kan være så stort at kroppen uttørres raskt. Barn er spesielt utsatt.

Gode råd mot dårlig mage
Disse rådene er særlig skrevet med tanke på reiser til utland som skiller seg fra Norge i temperatur, klima, hygienisk standard og smittepress. Likevel, mange av rådene er universelle!

Altså: God personlig hygiene og forsiktighet med smitteutsatt mat er gode forhåndsregler:
  • Vask deg grundig på hendene før du spiser.
  • Vask deg grundig på hendene etter at du har vært på do. Dette er en sosial ting, hovedsakelig for ikke å smitte andre.
  • Ikke drikk vann fra annet enn flasker du ser blir åpnet eller vann som er kokt og filtrert. Eventuelt kan du koke springvann i 3-5 minutter.
  • Mineralvann på flaske er trygt å drikke. Unngå isbiter.
  • Unngå iskrem.
  • Unngå alle melkeprodukter hvis melken ikke er pasteurisert eller lagret kaldt. Sauser, majones, dressinger og liknende kan inneholde smittestoffer, noe som kan gi tarminfeksjon eller matforgiftning.
  • Unngå mat som har stått i varmen - det gjelder også sauser og desserter.
  • Ikke spis mat som ikke smaker friskt og godt.
  • Ikke spis salater og ukokte grønnsaker hvis du ikke er sikker på at de er vasket med rent (desinfisert) vann.
  • La kjøtt, fisk, skalldyr og fjærkre bli gjennomstekt eller gjennomkokt.
  • Bestill biffen "well done".
  • Unngå å ta i husdyr eller ville dyr.
  • Alle rå frukter som skrelles kan trygt spises.


  • Tiltak og behandling
    Vanlig reisediaré kan vare fra noen timer til noen dager. I de fleste tilfellene går problemene over av seg selv, men hvis diareen ikke går over i løpet av fire-fem dager, bør ofte lege kontaktes.

  • Drikke: Det er viktig å drikke rikelig, gjerne to-tre liter daglig for å erstatte væsketapet. Drikk gjerne rent vann med sitrondråper i, eller en blanding av for eksempel mineralvann og eplemost, altså salt og fruktsukker. Det viktigste er at du drikker noe, og samtidig får i deg noe som er salt. WHO har laget en oppskrift på en væskeblanding med en optimal blanding av salter, sukker og vann. Du får kjøpt pulver til en slik blanding ("oral rehydration solution") på de fleste apoteker verden over. Ved stort væsketap anbefales det å drikke slike oppløsninger, gjerne i tillegg til annen drikke.


  • Små barn tørker fort ut, og tilstanden kan raskt bli alvorlig. Søk medisinsk hjelp på et tidlig tidspunkt hvis barnet ditt har fått oppkast og/eller diaré. La barnet smådrikke hele tiden, gjerne gjennom sugerør. Barn som får morsmelk kan ammes så mye som mulig og få væske i tillegg om nødvendig.


  • Diarébremsende medisin: Loperamid (i Norge med handelsnavnene loperamid og Imodium®) bremser diaré, men kurerer ikke sykdommen. Medisin kan være aktuelt å bruke ved stort væsketap, lange flyreiser eller vanskelige toalettforhold. Den kan kun brukes av voksne og barn over 12 år. Les bruksanvisningen nøye, og bruk aldri mer enn anvist dosering.


  • Medisin mot magekramper: Enkelte diarésykdommer kan gi smertefulle magekramper. Det finnes medisiner (belladonnaforbindelser) som demper aktiviteten i tarmmusklene og dermed smertene, og som eventuelt kan fås kjøpt på lokalt apotek. Må ikke brukes ved grønn stær og enkelte andre (sjeldne) sykdommer.


  • Antibiotika: Diarésykdom som skyldes amøber, giardia og enkelte andre mikrober behandles med antibiotika. Forsøk å få avføringen undersøkt først, slik at du får riktig antibiotikabehandling.


  • Kvinner som bruker p-piller må huske at effekten av p-pillen kan svekkes ved diaré og oppkast.


  • Hyppig håndvask er ekstra viktig, ikke minst for å unngå at man smitter andre.


  • Oppsøk lege hvis...
  • ...det er blod i avføringen eller oppkastet.

  • ...det er slim eller puss i avføringen.

  • ...du har høy feber.

  • ...du er i dårlig allmenntilstand.

  • ...den syke er et lite barn.

  • ...du har sterke magesmerter.

  • ...du er uttørret (mørk urin, tørst, tørr i munnen).


  • Andre mageproblemer
    Magetrøbbel på reisen kan også komme i form av forstoppelse. Dersom det er varmt og man ikke er påpasselig med å drikke nok vann, kan kroppen fort bli dehydrert. Dette fører til at mer væske blir trukket ut gjennom tykktarmens vegger, avføringen blir hard og man kan ende opp med forstoppelse. Forstoppelse kan også skyldes psykiske faktorer som for eksempel vansker med å finne rene toaletter eller trange boforhold.

    Forstoppelse kan være svært ubehagelig. Tilstrekkelig væskeinntak er den beste medisin. Svisker, fiber og rosiner er blant de matvarene som hjelper tarmen i gang igjen. Fysisk aktivitet er også bra!

    Fremmed og eksotisk mat er spennende, og en stor del av gleden ved å reise. Kulturer oppleves ofte gjennom lokale retter og drikker. Noen fremmede matretter kan imidlertid føre til problemer som sure oppstøt og halsbrann. På apoteket får du råd om hvilket preparat du bør velge.

    Oppdatert den 20.02.09 av Cecilie Arentz-Hansen, lege
    Les mer om: sukker, barn, lege, vann, medisiner, blod


    Oppdatert: 20. February 2009

    ---------------------------------------------
    Spørsmål til legen:
    Still spørsmål til legen - garantert svar!
     


       
     
    Emner fra A til Å
     


    Flere svar »


    Gå til forumet »

     


    Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
    Om oss
    Kontakt oss
    Vilkår for tjenesten
    Feilmelding
    Reklame og sponsing på Lommelegen
    Ønsker du å annonsere?
    Tips oss
    Tips en venn
    Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
    Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
    Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
    Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
    Utgiverselskap: Aller Internett as
    Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
    Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
    Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
     

    Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

    Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
    brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege