Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger

Relaterte artikler:

Slanger og slangebitt i Norge

Relaterte temasentre:

Barn
Reisemedisin
Førstehjelp
Sommersenter

Eksterne linker:

Bok: Helse på reisen

Ikk alltid gift i bittet!
Det er stor forskjell på hvor mye gift som kommer inn i blodet ved et hoggormbitt - hvis det kommer noe i det hele tatt. 30% av alle bitt er såkalte tørrbitt og inneholder ikke gift. Hvis det er overført gift under bittet, blir det en betennelsesreaksjon i huden rundt bittstedet. Noen reagerer på huggormbitt med kraftig allergisk reaksjon.

Hvordan ser et huggormbitt ut?
Bittet medfører vanligvis bare en lokal reaksjon på bittstedet. Det kan også bli stor hevelse rundt bittstedet, og huden kan få en blåaktig farve. Selve bittet ses som to hull i huden, to røde prikker med noen millimeters avstand. Hvis det er kommmet gift inn i underhuden, blir huden rundt bittet hoven, rød og smertefull.

Symptomer
Alvorlige symptomer (hvelser over hele kroppen, svimmelhet, oppkast, hjertebank, sjokk, bevisstløshet, magesmerter) kommer vanligvis relativt raskt, ofte i løpet av en time. Barn, eldre og svekkede personer, gravide og personer som bruker blodtrykksmedisiner av typen ACE-hemmere er mest utsatt for å få alvorlige reaksjoner på huggormbitt.

Giften kan noen ganger føre til systemiske forgiftningssymptomer, det vil si sykdomstegn i hele kroppen. En kan føle seg uvel og matt og få en hurtig, men svak puls - eventuelt også nedsatt bevissthet. Enkelte blir i tillegg bleke i ansiktet.

Tretthet, kvalme, brekninger, kolikksmerter og diaré kan også tyde på systemisk forgiftning.

Tiltak ved huggormbitt

• Du bør holde deg mest mulig i ro.
  Om mulig bør du helst fraktes på båre. Barn bør bæres.
  
• Kroppsdelen som er blitt bitt, bør holdes helt i ro. Det kan være nyttig å bruke fatle eller spjelk.
  
• Ovenfor bittet kan du legge en elastisk bandasje som ikke strammer for mye.
  
• Ikke klem eller sug på bittstedet; la det være i fred.
  
• Alle som er blitt bitt av huggorm, bør kontakte lege eller Giftinformasjonen (telefon 2259 1300, åpent hele døgnet).
  
• Ved alvorlige reaksjoner ringer du 113.  
  

  Legebehandling

  
  
  
  
  • Det kan være aktuelt å få motgift. Viperatab er mest brukt, men koster opp mot kr. 30 000 pr dose, så dette brukes kun ved spesielle tilfeller.
    
  • Annen tilleggsbehandling kan være aktuelt, avhengig av hvordan den som er bitt reagerer. Kortisoninjeksjon er et alternativ.
    
  • Det er vanlig å få en stivkrampesprøyte, fordi huggormbitt en sjelden gang kan overføre stivkrampebakterier.
  
  

  Sykehus?
  Sykehusinnleggelse er vanlig hvis den som er bitt:

  
  
  
  
  • har symptomer
    
  • er et barn under 12 år
    
  • er bitt i hodet, hals, bryst, mage eller rygg
    
  • er gammel
    
  • er gravid
    
  • har dårlig allmenntilstand
    
  • bruker blodtrykksmedisiner av typen ACE-hemmer
  
  

  Forebyggende tiltak

  
  
  
  
  • Stivkrampevaksine før sommersesongen. Vaksinen gis med ti års mellomrom.
    
  • Bruk fottøy som kan stå imot bitt.
    
  • Vær årvåken ved hagearbeid, bærplukking og lignende.
  
  

   

  
  

  Artikkelen er oppdatert 06.06.06 av Siri Helene Hauge, lege.

  
  

  Kilder:

  
  
  
  
  • Legevakthåndboken 2. utgave
    
  • Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for giftinformasjon
    
  • Norsk indeks for medisinsk nødhjelp
    
  • Folkehelseinstituttet, www.fhi.no
  
  

   

  
  
  Les mer om: barn, førstehjelp, reisemedisin, sommersenter, forgiftninger
  
  
  
  
  Kullosforgiftning

  
  113 – Redder liv

  
  Trinn 1: Gjør deg klar til innsats

  
  Trinn 2: Sjekk situasjonen