Hver tiende nordmann har fotsopp. Menn har det oftere enn kvinner, og særlig de som svetter lett på føttene og som ofte bruker tett og varmt fottøy får fotsopp-plager.
Av: Cecilie Arentz-Hansen
Medisinsk betegnelse: tinea pedis
Fotsopp er blant annet et alminnelig fenomen blant unge menn under militærtjenesten. Mange opplever få eller ingen symptomer og blir heller ikke behandlet. Fotsopp kan være ubehagelig, men er tross alt en ufarlig infeksjon.
Hva er fotsopp?
Fotsopp skyldes at vi blir smittet med såkalte soppsporer i det ytterste laget av huden. Som oftest vil ikke disse sporene trives på huden. Soppen sitter gjerne mellom tærne, vanligvis mellom lilletåen og 4.tå, men kan også sitte under foten og langs fotranden. Der kan den sitte i månedsvis uten at det verken klør eller merkes på noen annen måte. Dersom føttene i en periode har det varmt og fuktig, trives soppsporene, de begynner å dele seg og man har fått aktiv fotsopp.
Hvordan blir man smittet med fotsopp?
Soppsporene kan man få på seg dersom man går på samme sted som noen med fotsopp har gått på tidligere. Våte gulv i offentlige svømmehaller, omkledningsrom og fellesdusjer i treningssentra er typiske eksempler.
Hvordan oppleves fotsopp?
Det starter som regel i tåmellomrommet mellom lilletåen og nabotåen med skjellete og rød hud som klør og etter hvert begynner å sprekke opp. Herfra kan det spre seg. Huden kan se gråhvit og oppbløtt ut. Noen med fotsopp forveksler tilstanden med det å ha tørre føtter, og behandler derfor ikke fotsoppen riktig.
Er noen ekstra utsatt for å få fotsopp?
Fotsopp er vanligst hos unge, og ses ofte blant idrettsutøvere og militære. Dette skyldes at de ofte går i tette, varme og fuktige sko.
Barn får sjeldnere fotsopp. Utslett på føttene hos barn skyldes oftere eksemvarianter enn sopp. Personer som er plaget med fotsvette, og de som har et dårligere immunforsvar er også spesielt utsatt for å få soppangrep, deriblant fotsopp.
Hvordan kan man forebygge fotsopp?
- Holde huden så tørr som mulig. (I strøk der man stort sett går barbent hele livet, ser man omtrent ikke fotsopp!)
- Tørk føttene godt etter bad og dusj, spesielt mellom tærne
- Unngå tette og varme sko så mye du kan.
- Hvis du er plaget av fotsvette, kan man få tak i fotdeodorant som hjelper til med å holde føttene tørre.
- Bytt sokker hver dag og vask dem på minst 60 grader for å drepe eventuelle soppsporer.
Slik kan du behandle fotsopp
Det er viktig å starte behandlingen så tidlig som mulig. Da forhindrer du at soppen får spre seg ytterligere, og den er lettere å bli kvitt.
Det finnes soppmidler på apoteket som reseptfrie. Disse har sjelden alvorlige bivirkninger (men les alltid pakningsvedlegget!). Du skal smøre på kremen selv om det er sprekker i huden, det kan svi litt, men det er ikke farlig.
Det finnes mange forskjellige reseptfrie soppmidler; klotrimazolpreparater (Canesten, Klotrimazol), miconazol (Daktar), ekonazol (Pevaryl) har alle en behandlingstid på 3-4 uker. Terbinafin (Lamisil) har behandlingstid på 1 uke. Alle virker omtrent like godt. Forskjellen ligger i behandlingstiden. Neglesopp kan være vanskelig å få bukt med, og kommer ofte tilbake etter behandling.
Slik gjør du:
- Området som er angrepet av sopp bør vaskes og tørkes godt før krem påføres
- Smør kremen på området som er angrepet og massér kremen inn i huden.
- Vær nøye med at kremen dekker hele området. Påfør kremen 2-3 cm utenfor området som er angrepet slik at du også får behandlet sopp som ikke synes.
- Ved sopp mellom tærne skal kremen påføres to ganger daglig (morgen og kveld) i 1 uke eller i 3-4 uker avhengig av hvilken behandling som er valgt.
- Hvis du har fulgt behandlingen etter oppskriften, og det ikke er tegn til forbedring etter denne tiden, bør lege kontaktes, siden dette kan bety at plagene kan ha en annen årsak enn soppinfeksjon.
Skal resten av husstanden behandles?
Nei, det er det ingen grunn til. Det er bare de som har tegn til eller symptomer på fotsopp som trenger behandling.
Hva skjer dersom man ikke behandler?
Over lengre tid vil fotsoppen hos de fleste spre seg over større og større områder. Det som også kan skje, er at man får affeksjon av neglene, noe som ikke er så sjelden. Soppen setter seg under neglen og gir den et tykt og gulaktig utseende. Det kan også i noen sjeldne tilfeller spre seg til andre deler av kroppen, for eksempel i lyskene, men i de fleste tilfellene holder soppinfeksjonen seg på føttene.
Oppdatert 11.08.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Kilder:
-Statens legemiddelverk. Terapianbefaling: Behandling av dermatomykoser. 2005.
