header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Prevensjon
Minipillen
minipillenMens p-pillene inneholder begge de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen, inneholder minipillen kun et gestagen.

Av: Cecilie Arentz-Hansen

teaser

Minipillen er derfor et østrogenfritt prevensjonsalternativ. Derfor kan minipillen brukes når du ammer, og den kan brukes av deg som ikke bør ta østrogen. Blant annet øker ikke minipillen risikoen for blodpropp.

To typer
Det finnes to typer minipiller; en med en lav dose gestagen (Conludag) - og en med en høyere gestagendose (Cerazette).

Gestagenet i begge disse pillene fører til at slimet i livmorhalsen blir tykkere og seigere. Det gjør at det blir det vanskeligere for sædcellene å svømme igjennom. Dessuten gjør de slimhinnen i livmoren tørr og tynn. Dette gjør det ikke særlig attraktivt for en eventuelt befruktet eggcelle å feste seg.

Gestagen i høyere dose, som i Cerazette, hemmer dessuten eggløsningen. Derfor har denne pillen samme beskyttelse mot graviditet som p-piller. Minipillen med lavdosert gestagen (Conludag) har litt lavere, men fortsatt meget god, beskyttelse mot graviditet.

Hvordan brukes den?
Du tar en pille hver dag. Det er ikke opphold mellom brettene.

For lavdose-gestagen (Conludag) er det veldig viktig at du tar pillen på samme tidspunkt. Her bør det ikke være mer enn tre timers variasjon fra den ene dagen til den andre. Hvis det går mer enn 27 timer mellom to piller, må du bruke annen prevensjon i to uker etterpå. I løpet av denne tiden, må du likevel fortsette å ta minipillen.

For høydose-gestagenet (Cerazette) er slingringsmonnet 12 timer. Det vil si: Hvis det har gått mer enn 36 timer siden siste tablett ble tatt, er du ikke lenger beskyttet mot graviditet. Annen prevensjon må brukes de neste 7 dagene. Du må fortsette å ta minipillen som før.

Sikkerhet
Lavdosert minipille (Conludag) beskytter godt mot graviditet. En måte å måle sikkerheten til prevensjonsmidler på, er å følge hundre kvinner som bruker middelet gjennom et helt år. Deretter teller en opp hvor mange som har blitt gravide. For lavdose-minipillen varierer dette tallet mellom 0,3 og 4. Risikoen er lavest hvis du er flink til å ta pillen på samme tid hver dag.

Høydosert minipille (Cerazette) beskytter meget godt mot graviditet. Hvis du tar pillen helt korrekt, er muligheten for å bli gravid tilnærmet 0.

Tar du den første pillen på dag én av menstruasjonen, begynner den å virke fra denne dagen av. Starter du en annen dag i menstruasjonssyklusen din, er du beskyttet først etter en uke.

Hvis du kaster opp, eller har kraftig diaré innen to timer etter at du tok pillen er sikkerheten redusert. Da kan det kan nemlig hende at pillen ikke hadde rukket å bli tatt opp av kroppen din, før den ble slengt ut igjen.

Husk at minipiller ikke beskytter deg mot seksuelt overførbare sykdommer. Det eneste prevensjonsmidlet som kan stoppe kjønnsykdommer som klamydia, herpes, kjønnsvorter og hiv, er kondomet.

Hvem passer den for?
Nesten alle kvinner kan bruke minipillen. Hvis du ikke kan ta p-piller, kan det hende at minipillen er et godt alternativ for deg. Hvis du er nybakt mamma, kan du begynne å bruke den allerede 6 uker etter fødselen.

Det er likevel noen kvinner som ikke bør bruke minipillen. Hvis du tilhører noen av gruppene nedenfor, vil kanskje et annet prevensjonsmiddel passe bedre for deg. Det gjelder hvis du:

- Har eller har hatt brystkreft

- Har høyt blodtrykk

- Har en leversykdom (for eksempel hepatitt, skrumplever eller leversvulst)

- Er plaget av uregelmessige blødninger fra skjeden..

Hvis du har diabetes, bør du huske å nevne dette for legen din. Kan hende vil et annet prevensjonsmiddel være bedre for deg. Det samme gjelder hvis du går på antibiotika, eller bruker medisin mot epilepsi, sopp eller tuberkulose.

Har du uregelmessig menstruasjon, og begynner på minipillen, kan det hende at det vil ta lang tid før du får menstruasjonen tilbake etter at du har sluttet å ta minipillen.

Bivirkninger
Det kan hende at du vil oppleve noe ubehag etter at du begynner å gå på minipillen. Den vanligste bivirkningen er uregelmessige blødninger. Dette blir ofte bedre etter at du har brukt minipillen en stund. Slik som ved p-pillen, synes noen å merke at de får kviser eller går litt opp i vekt av å bruke den. Har du vært plaget av migrene, kan minipillen enten bedre, forverre eller overhodet ikke påvirke anfallene dine.

Hvis du skulle bli veldig plaget, bør du kontakte legen din. Da kan dere snakke sammen, og finne ut om det er bedre for deg å bytte til et annet prevensjonsmiddel.

Å anskaffe seg minipiller
Hvis du har lyst til å prøve minipiller, trenger du kun å ringe legen din og avtale en time. Under konsultasjonen vil legen stille deg noen spørsmål om helsen din og fortelle deg litt om minipillebruk, virkninger og bivirkninger.

Underlivsundersøkelse er ikke nødvendig for å få minipiller, men anbefales generelt hvis du har plager fra underlivet, hvis du kan være smittet med en seksuelt overførbar sykdom eller hvis det er på tide å ta en celleprøve fra livmorhalsen (tas hvert 3. år for deg mellom 25 og 70 år).

Artikkelen er en oppdatert og nyskrevet versjon av en tidligere artikkel av stud. med. Heidi Lindland.

Kilder:
-Produktbeskrivelser i Felleskatalogen
-Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim BI. Obstetrikk og gynekologi. Kapittel 30 Prevensjon. Gyldendal Akademisk, 2004
-Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L3.11.2.1 Perorale gestagener

 


Les mer om: apotek, kvinnehelse, prevensjon, sex


Oppdatert: 21. April 2006

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege