header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Prevensjon
Kondom. Hva er det?
Kondomet er en tynn gummistrømpe som tres utenpå en stiv (erigert) penis. Den fanger opp sæden som kommer ved utløsning, og hindrer sædcellene i å komme inn i skjeden. Siden det trengs både en sædcelle og en eggcelle for at en graviditet skal oppstå, hindres dermed uønsket graviditet.

Av: Heidi Lindland, stud. med

teaser

Hvordan lages det?
Når kondomet lages, dyppes det staver ned i en gummimelk (lateks). Deretter renner all den overflødige melken av, mens kondomet tørker. Det gjør at kondomet blir veldig, veldig tynt.

Før kondomet pakkes inn og sendes ut i butikkene, går det gjennom mange og lange kontroller. En har rett og slett ikke råd til at noen av kondomene skal ha produksjonsfeil, eller bli ødelagt før de kommer frem til brukeren. Hvert eneste kondom som lages, blir kontrollert elektronisk på fabrikken. Når kondomer blir importert fra utlandet, tas det stikkprøver av noen partier. Da sjekkes det om kondomene er sterke nok, og at de ikke har noen huller.

Ulike typer kondomer
Kondomer kommer i alle mulige fasonger, men i hovedsak finnes det tre forskjellige: de som har en beholder på tuppen til å samle opp sæden i, de som ikke har en slik beholder, og en siste gruppe som har en liten bøy på seg, slik at det klemmer til bak penishodet. I tillegg til disse tre typene, kan du velge kondomer med forskjellige smaker, lukter, farger og former. Du kan også velge kondomer som har glidemiddel eller sæddrepende krem. Her er det bare å eksperimentere, og finne ut hvilken som passer best for deg og partneren din.

Beskyttelse mot kjønnsykdommer
Kondomet er det eneste prevensjonsmiddelet som også beskytter mot kjønnsykdommer. Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), smitter gjennom direkte kontakt mellom kjønnsorganer. Siden kondomet lager en liten barriere mellom penis og vagina, reduseres risikoen for å bli smittet.

Denne beskyttelsen gjelder både for mannen og for kvinnen. Hvis kvinnen har noen seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), kan sekretet som finnes i skjeden være infisert. Hvis penisen til mannen kommer i kontakt med dette, kan han bli smittet. Likedan, beskytter kondom også kvinnen fra å bli smittet av mannen. Kjønnsykdommer kan nemlig overføres gjennom sæd eller gjennom småsår på, eller rundt penis. Kondomet dekker til disse, og hindrer også sæden i å komme inn i skjeden. Selv om kondomet beskytter veldig godt mot SOI, er det ikke 100 % sikkert. Det kommer av at noen kjønnsykdommer kan smitte gjennom sår som eventuelt ikke er dekket av kondomet. Hvis kondomet sprekker er en heller ikke beskyttet.

Sæddrepende krem kan være et fint å bruke i tillegg til kondom. Noen typer kondomer er behandlet med et sæddrepende middel. Det gir en ekstra sikkerhet.

Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege


Les mer om: for menn, kvinnehelse, prevensjon, sex


Oppdatert: 20. March 2006

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege