| Svangerskap Svangerskap og spiseforstyrrelser |
|
Gravide kvinner med spiseforstyrrelser er en alvorlig medisinsk utfordring. Både mor og barn er utsatt for økt risiko. Men svangerskapet kan også bli et viktig steg mot bedre helse.
Svangerskapets psykologi Et svangerskap er både en kroppslig og psykologisk forvandling. Et svangerskap er som et psykologisk forstørrelsesglass. Sovende temaer kan komme opp til overflaten. Datteren skal bli en mor, og dette kan sette lys på egen barndom. Følelser og tanker kan komme inn på nye - spennende og skremmende - spor. Det er naturlig å frykte at noe galt kan skje med barnet, og å sette spørsmålstegn ved egne evner som mor. Svangerskapet påvirker også humøret. Familielivet blir omkalfatret. Ikke minst endres farens rolle. En tommelfingerregel i familiepsykologi er at kriser - på godt og vondt - ofte oppstår når familien skifter antall medlemmer. Symptombedring Symptombedring er vanlig under svangerskapet. Graviditet er et nytt liv, og ansvaret for dette nye livet er et nytt alvor. Man har ikke bare seg selv å tenke på. Mange lykkes i å oppheve koplingen tynnhet-lykke under selve svangerskapet, og deres kroppsbilde kan bedres. For noen blir svangerskapet bruddet med spiseforstyrrelsen, mens andre kan oppleve å falle tilbake til symptomer etter at barnet er født. Komplikasjoner Hos gravide med spiseforstyrrelser ser man: -Hyppigere spontanaborter -Hyppigere premature fødsler (født for tidlig) -Hyppigere kompliserte fødsler -Flere komplikasjoner hos moren, som høyt blodtrykk -Kvalme i svangerskapet -Lavere APGAR-mål: En metode for å vurdere barnets helse umiddelbart etter fødsel -Lav fødselsvekt -Misdannelser, midtlinjeskader som ganespalte -Skyldfølelse hos moren for å ikke mestre symptomer og verne fosteret Morsrollen Mange med spiseforstyrrelser er utmerkede mødre. Men spiseforstyrrelsen innebærer en risiko for at barnet senere skal få et problematisk forhold til mat: -Morens overopptatthet av mat og kropp kan hemme omsorgsevnen. Tiden umiddelbart etter overspisinger er beskrevet som særlig kritisk, med irritabilitet og nedstemthet. -Moren med spiseforstyrrelse kan feilernære sitt barn. Enten ved at hun underernærer barnet fordi hun frykter at barnet skal få for mye fett og ikke bli et slankt barn. Eller omvendt: At hun skal sørge for at barnet ikke blir spiseforstyrret som henne, og derfor overdriver hva barnet skal ha. -Måltidene kan bli svært stressende, eventuelt med ernæringssvikt hos barnet som konsekvens. Medikamenter Det er en generell målsetting med medikamentfrihet i svangerskap og under amming. Dette gjelder særlig i de tre første månedene, i den fasen hvor barnets organer dannes. Hvilke medikamenter det er forsvarlig å gi må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av preparatet og tilstandens alvorlighetsgrad. Ved bulimi er det ikke uvanlig at det foreskrives antidepressive medisiner av SSRI-type. Disse bør ikke anvendes under graviditeten og ved amming. Det er grunn til å minne om at de beroligende benzodiazepinene - Valium, Vival, Stesolid, Sobril, Allopam m.m. - kan gi fosterskader (av lignende karakter som føtalt alkoholsyndrom). Anbefalinger Dette er ikke fett, dette er barnet mitt! Det er viktig å hjelpe mødrene til å fremme en realistisk holdning til et fosters ernæringsbehov. Det er nyttig å gjøre fosteret til et individ så raskt som mulig. Kostlisten Være ekstra påpasselig i kostbehandlingen. Det kan være behov for skriftlig oversikt over hva som faktisk spises. Og det kan være svært nyttig å ta i bruk kostlisten - igjen. Å holde på bedringen Psykologisk forberedelse av tiden etter fødsel. Hvor det er symptombedring i svangerskapet, er det viktig å forberede på risikoen for tilbakefall. Samarbeid mellom fagfolk Det bør etableres kontakt mellom behandlere og helsestasjon/lege. I særdeles vanskelige saker vil det kunne være behov for hyppig kontakt med fødeavdelingen og eventuelt tidlig innleggelse. OBS! Til behandlere: -Mange med spiseforstyrrelser skjuler eller underrapporterer sine symptomer. Helsestasjoner, leger og fødeavdelinger trenger å utvikle årvåkenhet for slike problemer og rutiner for anamnese om kostvaner og kroppsopplevelse. -Drop-out. Når gravide med alvorlige spiseforstyrrelser avbryter behandlingen, er det viktig å forsøke å gjenetablere kontakt eller forsikre seg om at hun går til en annen behandler. |
Oppdatert:
1. januar 2000 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
