De fleste forbinder fødsel av en liten baby med en tid fylt av glede og lykke. Det kan imidlertid også være en tid der kvinner er ekstra utsatt for å bli deprimerte.
Hva er fødselsdepresjon?
De fleste forbinder fødsel av en liten baby med en tid fylt av glede og lykke. Det kan imidlertid også være en tid der kvinner er ekstra utsatt for å bli deprimerte. Dette innebærer en ekstra stor utfordring for den nybakte moren som i tillegg til å ha en nytt og krevende baby å ta seg av, også må hanskes med seg selv-¦
En depresjon som inntreffer etter en fødsel kalles fødselsdepresjon.
Det er mange grader av humørforandringer, og i dette tilfellet deler man dem ofte inn i tre, etter alvorlighetsgrad:
1. Baby blues ("barseltårer")
Dette beskriver nokså milde humørforandringer som rammer mange: antatt 50 - 80 % får dette etter fødsel, det må derfor kunne beskrives som normalt. Symptomene er svingende: Kvinnen er vekslende irritabel, engstelig, på gråten, og i velbefinnende. Søvnproblemer kan også være en del av bildet.
Symptomene kommer fort og forsvinner fort; de begynner vanligvis 3 - 4 dager etter forløsning, blir verre dag 5 - 7, og forsvinner igjen rundt dag 12.
Dersom problemene vedvarer i mer enn to uker, er det viktig å oppsøke hjelp, for å prøve å unngå at problemene utvikler seg til alvorlig depresjon.
2. Alvorlig fødselsdepresjon
I løpet av svangerskapet er det ofte vanskelig å skille mellom det som regnes som vanlige plager i svangerskapet, og det som kan være tegn på depresjon, slik som for eksempel endringer i søvnmønsteret og appetittforandringer. Det å føle seg tung og trøtt er også vanlig, men kan også være et tegn på depresjon.
Mange, de fleste faktisk, opplever negative humørforandringer i løpet av svangerskapet. Rundt 5 % utvikler en alvorlig depresjon, i svangerskapet - eller etter fødselen. Forekomsten av depresjon mens man er gravid er omtrent den samme som i tiden etter fødselen.
Vekttap uten slanking, eller vektøkning (trøstespising), eller økning eller reduksjon i appetitten.
Merkbar mindre interesse for aktiviteter som vanligvis betyr glede.
Mer intense opp- og nedturer
Mindre eller ingen interesse for sex
Søvnendringer: enten problemer med å få sove/eventuelt tidlig opvåknng, eller økt søvnbehov og forlenget sovetid
Følelse av verdiløshet eller overdrevet skyldfølelse
Ved fødselsdepresjon kan det i tillegg være:
Overopptatthet og engstelse for babyens velvære eller helsetilstand
Skyldfølelse, utilstrekkelighetsfølelse, verdiløshetsfølelse, spesielt i forhold til å føle at man har sviktet i morsrollen.
Redsel for å miste kontrollen eller -œbli gal
Minsket eller ingen interesse for babyen
Redsel for å skade babyen
3. Fødselspsykose
Dette er en sjelden, men alvorlig tilstand som inntreffer hos 1 til 2 av 1000 nybakte mødre. Det kan være dramatisk, og kan komme så tidlig som 48 - 72 timer etter fødsel. Det vanligste er allikevel at symptomene først kommer i løpet av de to første ukene etter fødsel.
Slik arter det seg: Fødselspsykosen starter ofte med en følelse av rastløshet, irritabilitet og søvnproblemer. Den utvikler seg oftest raskt, og karakteriseres av tristhet eller oppstemthet, uorganisert adferd, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Vrangforestillingene kan føre til potensielt livstruende situasjoner for kvinnen og eventuelt også barnet hennes.
Hvordan vite når det er alvorlig?
Problemet er å kunne gripe inn når depresjonen blir alvorlig. Når en kvinne blir psykotisk, er hun åpenbart syk, og får behandling. Milde humørforandringer regner de fleste nybakte mødre og fedre med at kan inntreffe, og det regnes som normalt. Midt mellom disse ytterpunktene ligger altså fødselsdepresjonen. Det leie er at mange av kvinnene som får dette er deprimert i lang tid, og dersom de ikke behandles, er omtrent fjerdeparten av dem fremdeles deprimert etter ett år.
Hva bør man gjøre?
Den vanlige holdningen når det gjelder baby blues er vent-og-se; det går nesten alltid over av seg selv.
For kvinner som er i høyrisiko-gruppen for å utvikle depresjon i løpet av svangerskapet eller etter fødsel, bør man imidlertid jobbe for å forebygge depresjon. Dette kan gjøres gjennom tett samarbeid med lege og annet helsepersonell. Forebyggende samtaleterapi, rådgivning og støttebehandling kan bety en enorm forskjell for disse kvinnene, for barna, og for familiene deres.
Oppdatert 29.09.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
