Influensasyk? Pakk deg inn i dyna og ta det med ro.
| Influensa Alt om influensa |
Febersyk og i dårlig form? Influensa er ikke livstruende for de fleste, men kan være farlig for noen grupper. Her er rådene fra legen:
Influensa er en infeksjon forårsaket av influensavirus type A eller type B. Sykdommen opptrer i epidemier om vinteren. Epidemiene sprer seg fra land til land, og opp gjennom historien har det vært flere store verdensomspennende epidemier (pandemi). Sesonginfluensa kommer hver vinter. Den skyldes virus som er litt forskjellige fra influensaviruset året før, og mange vil være delvis immune mot disse. Derfor blir ikke så mange smittet, og alvorlig sykdom forekommer sjelden utenom risikogruppene. Det viktigste tiltaket mot slik influensa er vaksinasjon av risikogruppene (se nedenfor). I gjennomsnitt får en person sesonginfluensa hvert tiende år. Pandemisk influensa er en verdensomspennende influensaepidemi som skyldes nye influensavirus som spres lett mellom mennesker og som befolkningen har liten immunitet mot. Pandemiske influensavirus kan oppstå i fugl eller gris. De mest kjente pandemiene er "spanskesyken" i 1918 og "asiasyken" i 1957. Spanskesyken rammet omtrent 500 millioner mennesker i verden, og nær 30 millioner døde. Inkubasjonstid Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 48 og 72 timer. Influensa er smittsomt fra et par dager før til et par dager etter at de første symptomene dukker opp. Sykdomstegn Symptomene begynner plutselig. Du får feber, hodepine og vondt i muskler og ledd. Tett nese, sår hals, hoste og sviende ubehag i brystkassa bak brystbeinet er også vanlig. Matlysten forsvinner, og noen får magesmerter og oppkast, særlig barn. Behandling Hvem bør vaksineres mot sesonginfluensa? Influensa er vanligvis ikke en livstruende sykdom. Men for eldre personer, personer med nedsatt infeksjonsforsvar og personer med alvorlige hjerte-, kar- eller lungesykdommer kan influensa likevel være alvorlig. Tilhører du en av disse gruppene anbefales vaksine mot influnesa hver høst: • Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet • Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer • Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt immunforsvar • Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) • Beboere på alders- og sykehjem • Personer som er 65 år eller eldre Hvem bør vaksineres mot pandemisk influnesa? Rådene for hvem som bør vaksineres mot pandemisk influensa vil vanligvis inneholde langt flere personer og grupper enn anbefalingene for vaksinering mot sesonginfluensa. Dette for å forsøke å demme opp for vidtrekkende konsekvenser av en ny, stor influensaepidemi. Vaksinering mot pandemisk influensa er først mulig når en vaksine er fremstillt og utprøvd, noe som vil ta flere måneder. Det vil nødvendigvis bli et kappløp med tiden. Hvem som er særlig utsatte grupper ved en pandemi, er avhengig av det nye virusets egenskaper, men personer med nedsatt infeksjonsforsvar og personer med hjerte- og lungesykdommer fra før vil uansett tilhøre en risikogruppe. Også andre hensyn kan komme i betraktning for vaksineråd, for eksempel vaksinering av viktig personell for å opprettholde drift av helsevesen, energiforsyning, sikkerhet osv. Råd for vaksinering mot "svineinfluensa". Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
Oppdatert:
31. January 2012 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
