header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Er du klar for sommeren? Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Overvekt
Når du vil ned i vekt
Så tipper pilen på badevekten over på de usynlige røde tallene igjen, og du titter deg mismodig i speilet. Det finnes ingen snarvei til varig vektnedgang. Lommelegen gir deg rådene som gir resultater som varer lenger enn slankekuren, og forteller deg om de største fallgruvene. Men det krever noe tilbake fra deg: motivasjon og innsats.

Av: Heidi Lindland, stud. med

teaser

Spis nok
Det kan være fristende å ta et skikkelig skippertak; drikke vann og spise en halv kålrot om dagen - mens du bare ser kiloene rase av deg. Men hvis du vil gå ned i vekt - og bli der, er nok ikke det veien å gå.

Det beste er å bare trappe litt ned på matinntaket
Du bør i alle fall spise 1200 kalorier om dagen, for at du skal kunne få alle næringsstoffene du trenger og samtidig holde forbrenningen oppe. Hvis du ikke spiser nok kan du lett få for lite av livsviktige fettsyrer, vitaminer og sporstoffer. Du kan dessuten miste unødvendig mye muskelmasse.

Når du slanker deg, tærer du på energilagrene dine
Det gjelder ikke bare fettlagrene dine, men også muskelmassen din skrumper inn. (Hvis du trener, kan du motvirke dette muskeltapet.) Siden musklene er den delen av kroppen din som krever mest energi, vil energibehovet ditt synke sammen med muskelmassen. Det vil si at du trenger mindre mat for å holde kroppen i gang.

Hvis du da fortsetter å spise normalt etter avsluttet slankekur, kan du oppleve at du legger på deg det du allerede har tatt av - og kanskje enda litt til. Det verste er at det særlig er fettlagrene som fylles opp. Med andre ord - ganske surt.

Rådet er altså å holde deg fysisk aktiv, og samtidig trappe noe ned på matinntaket ditt, men ikke for mye.

En smart måte er å fordele de daglige kaloriene dine slik:





























MÅLTID, tid


                ENERGIFORDELING   


 


ved 1200kcal       


ved 1500kcal


Frokost, kl.07.00       


300 kcal


400 kcal


Lunsj,  kl.11.00


300 kcal


400 kcal


Mellommåltid, kl.15.00


150 kcal


150 kcal


Middag, kl.18.00


300 kcal


400 kcal


Aftens, kl.21.00


150 kcal


150 kcal



Like stor frokost som middag? Kan hende stusser du litt over at frokosten din skal være like stor som middagen. Vel, dette er nemlig bra på mange måter:

Mindre småspising
Småspising kan være et evig onde for deg som prøver å gå ned i vekt. Ofte er det om ettermiddagene og om kvelden at matsuget er størst. Hvis du spiser godt til frokost og lunsj, rekker ikke sulten å bygge seg så mye opp utover dagen. Da er det heller ikke så fristende å ta den lille sjokoladeplaten på vei hjem fra jobb.

Mindre overspising
Hvis du spiser godt til frokost og lunsj, holder du sultfølelsen unna. Dermed er det lettere å la være å overspise når middagen kommer på bordet.

Mindre søtsug
Erfaring med vektreduksjon har vist at jo større middagsmåltidet er, jo større er behovet for noe søtt etterpå. En søt frukt eller en liten fruktsalat kan være en god dessert.

Ikke stort aftenmåltid
Hvis du spiser nok om dagen er du heller ikke så sulten når kvelden nærmer seg. Studier har vist at folk som spiser mye sent på kvelden legger på seg mer enn andre.

Hva om søtsuget likevel melder seg?
Hvis det blir for lenge til neste måltid, og søtsuget melder seg, bør du bevilge deg selv et lite mellommåltid. Spis for eksempel en frukt, et knekkebrød eller drikk et glass juice. Velg rett mellommåltid.

Det bør helst ikke gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid; da er det nemlig lett at sulten resulterer i småspising.

Spis mindre fett
Kroppsvekten øker mest når du spiser deg mett på fettrik og karbohydratfattig kost. Motsatt går du ned i vekt hvis maten inneholder lite fett og mye karbohydrat (stivelse og kostfiber fra brød og kornvarer, poteter, pasta og ris, frukt og grønnsaker). Prøv å følge ernæringsrådet fem om dagen.

Men sannheten er at alt matinntak utover det kroppen har behov for vil føre til vektøkning - uansett om det kommer fra karbohydrat, fett eller protein.

Øk den fysiske aktiviteten
Når du beveger deg mer øker også forbrenningen din. Du får større muskelmasse, og kan spise mer uten å legge på deg. Du trenger ikke å springe New York Marathon; den daglige treningen er den viktigste. En ekstra gåtur med hunden, å sykle til jobben eller å ta trappene istedenfor heisen er fin trening. Så snart du starter, vil du også kunne oppdage at trivselen din øker, og at du føler deg bedre med deg selv.
Les mer om: lommelegen, vekt, vann, vitaminer, mens, ernæring


Oppdatert: 11. mai 2009

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller