| Sunt kosthold Karbohydrat - rask veg til sunt liv |
|
Karbohydrater bør være din største energidonator. Hele 55-60 % av det totale energiinntaket ditt bør komme herfra. Men hvor finnes det, hvorfor er det så viktig og ikke minst: hvordan kan du øke inntaket ditt? Lommelegen gir deg svarene.
Hvor finnes det? Karbohydrat lages i plantene gjennom fotosyntesen. Det ulike typene karbohydrat har forskjellige oppgaver i planten. Sukker og stivelse er energilagre, mens kostfiber er reisverk. Når du spiser frukt, grønnsaker og kornprodukter får du i deg masse karbohydrat. Hvorfor er det så viktig? Stivelse er kroppens viktigste energikilde. Som regel inneholder matvarer med stivelse også mye mineraler, vitaminer og kostfiber. Dette er stoffer som kroppen din trenger for å fungere. Kostfiber, eller fiber, gir deg ingen energi, men mye annet: det øker metthetsfølelsen din, beskytter mot store svingninger i blodsukker ditt, motvirker forstoppelse, feier farlige stoffer ut av kroppen din og kan beskytte deg mot ulike tarmsykdommer. Mat som har mye fiber inneholder som oftest mange viktige mineraler, vitaminer og sporelementer også. Sukker derimot, er såkalte tomme kalorier, og gir deg lite annet enn energi. Derfor bør du la rent sukker utgjøre så liten del av kosten din som mulig. Frukt og grønnsaker, som er viktige karbohydratkilder, kan beskytte deg mot kreft i de fleste organer. Fra stivelse til energi Korn, kornprodukter, poteter og grønnsaker gir deg de største bidragene av stivelse. Stivelsen brytes ned til glukose (sukker) i tarmen din. Derfra går glukosen over i blodet, og nå kalles det blodsukker. Alle cellene i kroppen din kan bruke glukose som energikilde. Hjernecellene kan stort sett bare bruke glukose, mens resten av kroppscellene også kan bruke fettsyrer eller aminosyrer i forbrenningen. Glykogen - kroppens matpakke Leveren lagrer glukoseoverskuddet ditt som glykogen. Når blodsukker ditt synker, spaltes glykogenet og glukose sendes direkte ut i blodet. Dette skjer veldig raskt. På den måten sørger kroppen for at hjernen din alltid får nok sukker. Hvis glykogenlagrene dine blir fulle, omdannes glukosen til fett og blir lagret som fettvev. |
Oppdatert:
26. april 2007 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
