Hvis du er en gjennomsnittsnordmann spiser du antagelig for lite folat. Det er dumt, for folat er en uerstattelig og veldig viktig arbeider i kroppen din. Hvis du fremdeles vokser, eller hvis du er gravid eller planlegger å bli det, bør lese denne artikkelen nøye- da trenger du nemlig mer av dette B- vitaminet enn andre.
Av: Andree Levorsen, ernæringsfysiolog
Hvorfor er det så viktig?
Hvert sekund brytes celler ned, og hvert sekund må nye celler lages i kroppen din. For å kunne kopiere og lage nytt arvemateriale (DNA) til de nye cellene, trenger du folat. I tillegg er det viktig for å lage noen aminosyrer, som igjen bygger opp proteiner. Proteiner har mange ulike funksjoner i kroppen din. De er blant annet transportører, enzymer, byggesteiner og signalstoffer.
Hvis du spiser for lite folat, bremser du ned celledelingen samtidig som proteinproduksjonen forandres. Dette går særlig utover celler som deler seg raskt - for eksempel de røde blodcellene.
Kroppen kan ikke lage noe folat selv, og er derfor helt avhengig av at du spiser nok folatholdig mat.
Det er spesielt viktig at gravide får nok folat. Fosteret vokser ved at celler deler seg og arvemateriale kopieres. Uten folat går dette arbeidet dårligere og barnet får større risiko for å bli født med ryggmargsbrokk. Barn og ungdom som vokser, trenger også ekstra mye folat.
Hva må du spise?
Folat er et B-vitamin og du finner mye av det i dypgrønne grønnsaker (salat, brokkoli, spinat), frukt, poteter og brød. Hvis du passer på å spise sunt, vil du som regel få i deg nok av det.
Folat-tilskudd til gravide
Nevralrørsdefekter, åpen eller lukket ryggmargsbrokk, er en gruppe av medfødte misdannelser. Det kommer av forstyrrelser i lukkingen av nevralrøret, som vanligvis skjer i løpet av den første måneden etter befruktning. Nevralrøret er det som senere blir til barnets ryggmarg og hjerne. Feil ved dannelsen av nevralrøret vil dermed ha store konsekvenser for barnet.
Studier har vist at folat minsker risikoen for at barnet skal få en nevralrørsdefekt. Siden lukkingen av nevralrøret skjer så tidlig i svangerskapet anbefales kvinner som planlegger eller som regner med å bli gravide anbefalt å ta folattilskudd. Folattilskuddet (400 mg per dag) kan taes i god tid før graviditeten (en måned før forventet befruktning) og videre to til tre måneder inn i svangerskapet.
Hva skjer hvis du får for lite folat?
Blodfattig: Hvis du får for lite folat bremses celledelingen opp. De røde blodcellene dine er kortlivede, og det må stadig lages nye gjennom celledeling. Uten folat greier ikke kroppen å holde tritt, og du får mangel på røde blodceller.
Det er de røde blodcellene som tar opp oksygen i lungene og bringer det til alle cellene i kroppen. Hvis du ikke får nok oksygen i blodet, kan du bli blodfattig eller anemisk. Det kan du merke ved at du fort blir trett og svimmel, får hodepine eller raskt blir kortpustet ved fysiske anstrengelser.
Hjerte- og karsykdom: Studier har vist at folk med folatmangel har økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer som blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt. Akkurat hvorfor det er slik, har en enda ikke funnet ut.
Nevralrørsdefekter: Hvis du er gravid og har folatmangel er det større sannsynlighet for at barnet ditt skal få ryggmargsbrokk.
Årsaker til folatmangel
At du spiser for dårlig er ikke den eneste årsaken til folatmangel. Hvis du har en lever- eller nyresykdom vil mer folat kunne skilles ut, og dette kan gjøre deg folatfattig. Det samme gjelder hvis du har en sykdom som gjør at ikke all maten taes opp i tarmen, for eksempel cøliaki. Behandling med epilepsimedisiner kan også føre til mangel på folat.
Oppdatert 09.09.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Kilder:
-Lumley J, Watson L, Watson M, Bower C. Periconceptional supplementation with folate and/or multivitamins for preventing neural tube defects. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2006 Issue 3
Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
