Av: Ann Cathrin Reichelt, lege

Relaterte artikler:

HPV-vaksine mot brystkreft
Senter for brystkreft
Symptomer på brystkreft
Undersøkelsesmetoder utenom mammografi
Behandling av brystkreft
Tiden etter operasjonen - å leve med kreft
Hvordan går det med brystkreftpasientene?
Nytt bryst eller protese?
Risikofaktorer for brystkreft
Mammografi - Å stille diagnosen brystkreft
Arvelig brystkreft
Faktorer som beskytter mot brystkreft
Slik undersøker du brystene selv!
Godartede kuler i brystet
Slik er brystet bygd opp
Petter trodde kreft var Game Over
Trygderettigheter

Relaterte senter:

Kvinnehelse
Kreft
Undersøkelser

Eksterne linker:

Kreftregisterets informasjon om screening

Hva er mammografi?
Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene der brystet bli presset mellom to plater under avbildningen. Deretter tolkes røntgenbildene av røntgenleger, som ser etter tegn på kreft i brystvevet. Hele undersøkelsen tar bare noen minutter. Noen synes undersøkelsen er litt smertefull. Hos yngre kvinner og kvinner som ammer kan tolkningen av bildene være vanskelig fordi brystene har så tett kjertelvev.

Innkalling til mammografi
Mammografiundersøkelsen er et frivillig helsetilbud til kvinner mellom 50 og 69 år. Er du i denne gruppen vil du motta innkalling til mammografi hvert annet år. Du må betale en egenandel.

Det diskuteres om mammografiundersøkelsen bør utvides til også å gjelde kvinner fra 45 års alder av, og at den fram til overgangsalderen bør gjøres årlig (fordi brystvevet er tettere og vanskeligere å tolke).

Fordeler og ulemper ved mammografiscreeningen
Når du følger screeningen (masseundersøkelsen), er du sikret oppfølging med én gang dersom noe skulle bli oppdaget. Blir du innkalt til etterundersøkelse, koster det ikke noe ekstra.

Mammografi-undersøkelsen kan påvise kreftsvulster i brystet lenge før de kan kjennes som en kul. Risikoen for å dø av brystkreft reduseres derfor betydelig blant kvinner mellom 50 og 69 år som gjennomfører screeningen. Antakelig er reduksjonen i risiko rundt 30 %.

Når så mange kvinner undersøkes med mammografi annet hvert år, vil det oppdages en del kreftsvulster som ellers aldri ville blitt oppdaget i kvinnens levetid. Tenk deg at en kvinne får brystkreftdiagnosen på grunn av mammografi-screeningen, men dør få år senere av en hjerneblødning. Hennes siste leveår har da vært preget av kreftdiagnosen og kreftbehandling, mens hun egentlig kunne ha levet ubekymret fram til hjerneblødningen rammet henne. Dette er et dilemma som denne type masseundersøkelser fører med seg.

NB
Ikke alle svulster er synlige på mammografi. Dersom du har kjent en kul eller har andre symptomer, bør derfor mammografien alltid kombineres med en legeundersøkelse. Ultralyd og celleprøver fra kul eller mistenkelig vev kan benyttes som tilleggsundersøkelser dersom bilde og legeundersøkelse ikke gir sikkert svar.

Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

Kilder:
-Kåresen R, Wist E (red.). Kreftsykdommer - en basisbok for helsepersonell. Kap 2.10 Svulster i mammae. Gyldendal Akademisk, 2005.
-Kreftregisteret. Mammografiprogrammet.