Mellom 5 til 10 % av alle bryst- og eggstokkrefttilfellene skyldes arv.
Av: Ann Cathrin Reichelt, lege
De aller fleste tilfellene av brystkreft rammer kvinner som ikke har påfallende mange tilfeller av brystkreft i familien. Man kan si at brystkreften rammer disse kvinnene tilfeldig, eller sporadisk, og det medfører ingen økt risiko for døtre, søstre eller mødre. Men, en liten andel, 5 til 10 % av alle bryst- og eggstokkrefttilfellene skyldes arv.
Hvordan blir kreft arvelig?
Fra far og mor arver vi en kopi av hver av de rundt 100 000 genene som styrer alle funksjonene i kroppen vår. Det vil si at vi har to kopier av hvert eneste gen, ett fra far og ett fra mor. Arvelig brystkreft (og i noen familier også eggstokkreft) skyldes at man har arvet en genfeil fra far eller mor.
Genfeilen sitter i et gen som normalt skal kontrollere veksten i brystvevet (og eggstokkvevet). Disse genene kalles brystkreftgener (BRCA på fagspråket), og tilhører en familie av gener som kalles vaktmestergener.
Når den ene vaktmesteren alltid er sykemeldt, er risikoen mye større for at veksten kommer ut av kontroll og at kreft utvikles. For kvinner som har arvet en genfeil, er risikoen 50-60 % for å utvikle brystkreft i løpet av livet, og i de fleste tilfellene er det samtidig en vesentlig økt risiko for eggstokkreft.
Man arver altså ikke kreft fra sin far eller mor, men tendensen til å kunne utvikle det.
Menn kan også arve en genfeil, men for de fleste genfeil gjelder det at menn ikke blir syke av den. De kan imidlertid føre den videre til sine døtre.
Genfeilen arves såkalt dominant, det vil si at det er tilstrekkelig å ha genfeilen i den ene kopien av genet for å ha økt risiko for brystkreft. Hver gang en person med en slik genfeil skal få barn, er risikoen 50% for at barnet skal arve genfeilen. (Barnet kan enten arve den kopien med feil, eller den friske kopien). Dersom barnet ikke arver genfeilen, er risikoen for å utvikle kreft tilnærmet lik risikoen for resten av befolkningen, og han eller hun kan heller ikke føre den videre til sine etterkommere.
Sannsynligheten for at brystkreft har arvelig årsak øker dersom;
- Flere nære familiemedlemmer har hatt brystkreft, særlig dersom det også har vært tilfeller av eggstokkreft.
- Det er forekomst av brystkreft i flere generasjoner.
- Brystkreften har rammet kvinnene tidlig i livet (under 50 år)
- Kvinnene som har utviklet brystkreft har hatt mer enn én svulst. (For eksempel i begge bryst eller både i bryst og eggstokker.)
- Det er tilfelle av mannlig brystkreft i familien.
Hvilke tilbud finnes for familier med kjent eller mistenkt arvelig brystkreft?
Dersom du mistenker at du tilhører en familie med arvelig brystkreft, kan du be fastlegen henvise deg til nærmeste avdeling for medisinsk genetikk (mange steder kan du også kontakte genetisk avdeling selv). Dersom de konkluderer med at du kan ha økt risiko, kommer du inn i et kontrollopplegg som inkluderer:
- Genetisk veiledning.
- Dersom genfeilen er kjent, kan du tilbys å bli testet for denne.
- Dersom genfeilen ikke er kjent, kan de lete etter denne i blodprøver fra kvinner i familien som selv har vært syke av brystkreft.
- Fra ca 30 års alder: Årlig brystkontroll med både mammografi og legekontroll, det vil si at en erfaren kirurg eller gynekolog undersøker brystene.
- Ved spesielle påviste genfeil kan det være aktuelt å operere bort eggstokkene ved 35-50 års alder. Det vil være et forebyggende tiltak for å hindre utvikling av kreft i bryst og eggstokker.
Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Kilder:
-Møller P, Apold J, Mæhle L, Heimdal K. Europeiske retningslinjer for helsetilbud ved arvelig brystkreft. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 726-7
-Kåresen R, Wist E (red.). Kreftsykdommer - en basisbok for helsepersonell. Kap 2.10 Svulster i mammae. Gyldendal Akademisk, 2005.
Hvorfor blir vi syke?
Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
