Av: Ann Cathrin Reichelt, lege

Relaterte artikler:

Bedre blodtrykksbehandling
Vanndrivende
Blodtrykksbehandling uten medisiner
Beta-blokkere og alfa-blokkere
Medisiner som påvirker angiotensin
Kalsiumblokkere

Relaterte senter:

Kolesterol
Blodtrykk
Apotek

Når skal man bruke medisiner?

• Dersom blodtrykket er så høyt at det er nødvendig å starte behandling med én gang. Som regel betyr dette når overtrykket er over 160-180 mm Hg, og undertrykket er over 100 mm Hg. 
  
•  Dersom blodtrykket er moderat forhøyet, men du ikke har kommet i mål med omlegging av kosthold eller livsstilsvaner.

Avveining
I hvert enkelt tilfelle må legen og pasienten vurdere flere ting opp mot hverandre: hvor høyt blodtrykket er, hvor mange andre risikofaktorer for hjerte- karsykdom pasienten har, hvor gammel pasienten er osv. Helsegevinstene av blodtrykksmedisinene må også veies mot de mulige bivirkningene de kan ha for pasienten.

Viktig med lite bivirkninger
Ettersom høyt blodtrykk som regel er en sykdom som du ikke merker noe til, er det viktig at medisiner mot det ikke har ubehagelige bivirkninger, dersom man skal være motivert nok til å ta medisinene kanskje resten av livet.

Skreddersydd behandling
For alle blodtrykkspasienter gjelder det at legen må skreddersy behandlingen. Legen må ta hensyn til kjønn, alder, andre sykdommer, andre medisiner som kan virke inn. Heldigvis finnes det mange blodtrykksmedisiner å velge mellom, og dersom pasienten får ubehagelige bivirkninger, kan man prøve en annen medisin.

Kombinere flere medisiner
Som regel starter blodtrykksbehandlingen med ett medikament. På oppfølgingskontroller vil du og legen vurdere om dette ene medikamentet fører til at blodtrykket går ned så mye som det bør.
Hvis det ikke gjør det, kan det være nødvendig å øke dosen, eller kombinere flere medikamenter. Det siste er ofte å foretrekke, da kan blodtrykket lettere komme ned til ideelt nivå, og med minst mulig bivirkninger. Det samme medikamentet kan virke svært godt på en blodtrykkspasient, men dårlig på en annen. De aller fleste blodtrykksmedisinene skal tas en eller to ganger om dagen.

Ikke slutt med medisinen på egen hånd!
Når blodtrykket har kommet ned til det ønskede nivået, er det viktig at du ikke slutter med medisinene. De aller fleste vil da oppleve at blodtrykket bare stiger igjen. For mange er blodtrykksmedisiner livslang behandling.

Det er også viktig å gå til regelmessige kontroller for å være sikker på at blodtrykket holder seg der, og for å få diskutere medisinene med legen din. I oppstartningsfasen med medisiner blir kontrollene ganske hyppige, men når blodtrykket har kommet ned på et stabilt nivå, kan det være nok med sjeldnere kontroller.

Eldre og blodtrykksbehandling
Enkelte eldre blodtrykkspasienter kan av og til oppleve at blodtrykket holder seg lavt når de reduserer på medisinene. En slik nedtrapping av medisiner må alltid gjøres i samarbeid med legen. Noen blodtrykksmedisiner skal nemlig reduseres langsomt, og kan gi ubehagelige og endog farlige bivirkninger hvis man brått slutter å ta dem.

Forskjellige grupper blodtrykksmedisiner
Det er vanlig å dele blodtrykksmedisinene inn i grupper etter hvilken virkningsmekanisme de har for å få ned blodtrykket

• Midler som utvider blodårene
  Her er det flere undergrupper:
  
• Kalsiumkanalblokkere:
  Disse medisinene virker på muskelspenningen i åreveggen slik at den slapper mer av og utvides. I tillegg gjør medisinene at musklene i hjertet også slapper litt mer av. Dette fører til at blodtrykket går ned.
  
• ACE-hemmere:
  ACE er en forkortelse på Angiotensin Converting Enzyme, som er viktig når stoffet angiotensin skal lages i kroppen. Angiotensin er et et hormon som får blodårene til å trekke seg sammen. Da stiger blodtrykket. Ved å hemme ACE, blir det ikke dannet like mye angiotensin, og blodtrykket går ned.
• Angiotensin II-blokkere:
  Disse medisinene hemmer et annet enzym/hormon, som på samme måte som over fører til mindre av angiotensin. Blodårene trekker seg mindre sammen, og blodtrykket faller.
  
  
• Midler som virker på nervesystemet
  
  
• Betablokkere
  Disse medisinene hindrer stresshormoner i å virke i kroppen vår. Dette fører til at hjertet ikke lar seg stresse, det slår langsommere og blodtrykket går ned. Man føler seg også mindre stresset generelt.
  
• Alfablokkere
  Disse medisinene virker på en måte som ligner på beta-blokkerne, men på noen andre reseptorer i hjertet. De fører til at blodårene utvides, og blodtrykket faller. (Bør ikke gis til personer som har hjertesvikt.)
  Dessuten finnes det kombinasjoner av beta- og alfa-blokkere.
  
• Vanndrivende midler
  Denne store gruppen medisiner kalles på fagspråket diuretika. De vanndrivende midlene hjelper kroppen med nettopp: Å drive ut vann, væske og salter som den har for mye av. Dette fører til mindre væske i blodet; mindre blodvolum, og blodtrykket faller.
  
  De vanndrivende midlene kan også deles inn i flere undergrupper, etter hvor i nyrene medisinen virker:
  
  - Tiazider
  - Slyngediuretika eller loop-diuretika
  - Kaliumsparende diuretika
  - Kombinasjoner av de ovennevnte
  
  Vanndrivende medisiner fører ofte til at kroppen kvitter seg med mer av sporstoffet kalium enn det som er ønskelig. Derfor er enkelte medisiner tilsatt ekstra kalium. Et annet alternativ er å ta kaliumtilskudd ved siden av.
  

De siste tiårene har det kommet en rekke nye medisinske gjennombrudd når det gjelder behandlingen av høyt blodtrykk. Derfor er det heldigvis nesten alltid mulig å komme fram til en medisin eller en kombinasjon av medisiner som gir pasienten lite ubehag, men som effektivt får ned blodtrykket.

Dokumentert effekt av blodtrykksmedisiner?

Det finnes etter hvert en stor mengde forskjellige blodtrykksmedisiner. De første som ble tatt i bruk for behandling av høyt blodtrykk, var vanndrivende medisiner og betablokkere. Ettersom disse blodtrykksmedisinene har vært lengst i bruk, er det derfor dem man har best dokumentasjon på at virkelig minsker risikoen for at det høye blodtrykket skal gi komplikasjoner som hjerneslag og nyresvikt. De har likevel ikke så god effekt når det gjelder å forebygge hjerteinfarkt, og dette er en mye hyppigere komplikasjon enn hjerneslag og nyresvikt.

Derfor velger mange leger å bruke noen av de mer moderne medisinene mot høyt blodtrykk. De fleste leger tror at de moderne blodtrykksmedisinene kan forebygge hjerte- og karsykdom, men dette er ikke så godt dokumentert som for vanndrivende og betablokkere, ettersom de er nyere.

Det foregår i dag mange langtidsstudier for å se nøyere på effekten av de nyere blodtrykksmedisinen, og bedre dokumentasjon på effekten vil komme etter hvert som disse studiene blir ferdige.