| Høyt blodtrykk Blodtrykksmedisiner: Kalsiumblokkere |
|
Kalsiumblokkere virker både ved å vide ut blodårene og ved å få hjertet til å slappe mer av.
Av: Ann Cathrin Reichelt, lege
Muskelceller er avhengige av kalsiumstrøm Når muskelceller skal trekke seg sammen, er de avhengige av at stoffet kalsium strømmer inn i muskelcellene. De kommer inn i cellene via små kanaler, kalsiumkanaler i celleveggen. Både vanlige muskelceller, muskelceller i hjertet og muskelceller inne i selve blodårene er avhengige av denne kalsiumstrømmen. Kalsiumblokkere hindrer nettopp denne innstrømmingen av kalsium gjennom kanalene i celleveggen. Dette fører til: muskelcellene i blodårene slapper av og utvider seg, og blodtrykket synker fordi hjertet ikke lenger trenger å pumpe så kraftig for å få blodet rundt i kroppen. Muskelcellene i hjertet slapper også mer av, og belastningen på hjertet blir lavere. Hvem passer kalsiumblokkere for? Det er kanskje særlig personer som i tillegg til hypertensjon har hjertekrampe (angina), migrene, diabetes og eldre mennesker som kan ha spesielt godt nytte av denne behandlingen. Det ser ut til at kalsiumblokkere har en gunstig virkning på kolesterolet (det synker litt), og tendensen til sukkersyke ser også ut til å reduseres. Det finnes flere undergrupper av kalsiumblokkere, der noen virker mest på hjertet, og noen mest på blodårene. Produktnavn Kalsiumblokkere selges under navnene Amlodipin, Norvasc, Felodipin, Plendil, Lomir, Adalat, Nimotop, Zandip, Isoptin, Verakard, Cardizem og Diltiazem. Bivirkninger Kaliumblokkerne kan gi svimmelhet, ansiktsrødme, hodepine og tendens til hevelse rundt anklene, særlig for de typene som virker hovedsakelig på blodårene. Langsom hjerterytme ses mest ved de typene som virker hovedsakelig på hjertet. Sjeldnere ses kvalme, utslett og feber. Enkelte kalsiumblokkere kan gi forstoppelse. Dokumentert effekt av blodtrykksmedisiner? Det finnes etter hvert en stor mengde forskjellige blodtrykksmedisiner. De første som ble tatt i bruk for behandling av høyt blodtrykk, var vanndrivende medisiner og betablokkere. Ettersom disse blodtrykksmedisinene har vært lengst i bruk, er det derfor dem man har best dokumentasjon på at virkelig minsker risikoen for at det høye blodtrykket skal gi komplikasjoner som hjerneslag og nyresvikt. De har likevel ikke så god effekt når det gjelder å forebygge hjerteinfarkt, og dette er en mye hyppigere komplikasjon enn hjerneslag og nyresvikt. Derfor velger mange leger å bruke noen av de mer moderne medisinene mot høyt blodtrykk. De fleste leger tror at de moderne blodtrykksmedisinene kan forebygge hjerte- og karsykdom, men dette er ikke så godt dokumentert som for vanndrivende og betablokkere, ettersom de er nyere. Det foregår i dag mange langtidsstudier for å se nøyere på effekten av de nyere blodtrykksmedisinen, og bedre dokumentasjon på effekten vil komme etter hvert som disse studiene blir ferdige. |
|
Oppdatert:
5. July 2003 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
