Blodåresystemet
Hjertet og blodårene kan sammenlignes med et svært rørsystem. Alle deler av kroppen trenger tilførsel av oksygen og næringsstoffer, og det får de gjennom blodårene. De strekker seg ut i et stort nett for å dekke hver krik og krok av deg.
For at trykket skal bli stort nok til at blodet kommer frem både til de bitte små grenene ytterst, og til hodet på toppen, må det en viss kraft til. Denne er det hjertet som stiller opp med, ved at det hvert minutt, så lenge vi lever, trekker seg regelmessig sammen og presser blod ut fra hjertekamrene og ut i åresystemet.
Forsyner kroppen med oksygen Blodet går fra hjertet og forsyner alle organer og alle muskler med oksygen og næringsstoffer, og på veien tilbake til hjertet igjen tar det med seg avfallsstoffer. En del av avfallsstoffene renses ut av blodet når det går gjennom leveren. Karbondioksid (CO2) følger blodet videre opp til hjertet. Fra høyre side av hjertet pumpes blodet gjennom blodårene i lungene, og her slipper det ut CO2, og tar opp oksygen i steden, går tilbake til venstre hjertekammer for på nytt å pumpes til alle cellene i kroppen din.
Blodtrykket er altså helt nødvendig for å få blodet til å suse rundt i oss. Men det legen og de fleste til daglig mener med blodtrykket, er de to verdiene legen får når hun måler blodtrykket ditt med et blodtrykksapparat.
Dette skjer i et hjerteslag
For hvert hjerteslag presses en viss andel, ca. 1 dl. blod rundt til kroppen. Trykket i hovedpulsårene er på det høyeste akkurat i det hjertet trekker seg sammen og blodet fosser ut av venstre hjertekammer. Dette høyeste trykket kalles det systoliske trykket. Et annet navn på det er overtrykket.
Mellom hjerteslagene slapper hjertet av. Da fylles det med blod til neste slag. I denne hvilefasen er blodtrykket på det laveste. Dette laveste trykket kalles det diastoliske trykket. Et annet navn på det er undertrykket. Hvis du følger rørmodellen, forstår du at blodtrykket i årene dine er avhengige av;
hvor kraftig hjertet pumper blodet ut i kroppen, og
hvor stor motstand det er i blodårene dine, hvor trangt det er, hvor elastiske eller stive de er
Høyt trykk: Dersom hjertet ditt bruker voldsom kraft på å presse blodet ut, eller hvis blodårene dine er trange eller stive, vil trykke stige. Det kan være nødvendig for å oppnå høyt nok trykk til at blodet skal komme frem til hjernen og de små blodårene. Men, hvis hjertet og blodårene dine over lang tid er utsatt for et alt for høy trykk (motstand), kan de bli overbelastet og få skade.
Lavt trykk:Hvis hjertet ikke klarer å pumpe så hardt, eller hvis blodårene dine er utvidet, vil trykket synke. For lavt trykk kan føre til besvimelser fordi det ikke kommer tilstrekkelig blod opp til hjernen. Noe av det samme skjer hvis det svimler for det når du reiser deg etter å ha sittet eller ligget lenge. Det medisinske navnet på dette er ortostatisk hypotensjon, og det er et svært vanlig fenomen. Det tar bare litt tid for hjertet og blodtrykket å tilpasse seg at du har reist deg opp!
Blodtrykket varierer hele tiden
Blodtrykket svinger altså hele tiden mellom sammentrekningene og avslapningene. De forskjellige trykkene forplanter seg utover i blodårene dine og kan kjennes som pulsen.
Overtrykket varierer mer enn undertrykket hos oss alle. Når vi blir stresset, sinte, glade, opphisset eller når vi anstrenger oss, er det overtrykket som stiger mest. Hos personer med for høyt blodtrykk har overtrykket en tendens til å variere enda mer enn hos folk flest, og slike store variasjoner tror man er uheldig for kroppen.
120/80
For å sette tall på det, så brukes det blodtrykksmålere. De måler hvor mange millimeter opp på en søyle blodtrykket klarer å presse kvikksølv. Blodtrykket angis derfor i millimeter kvikksølv, eller mm Hg.
Dersom blodtrykket ditt er 120/80 mm Hg, eller 120 over 80, betyr dette at det systoliske trykket, akkurat i det blodet presses ut av hjertet, klarer å presse kvikksølvet 120 millimeter opp på søylen, mens det diastoliske trykket, altså når hjertet slapper av, ikke klarer å presse kvikksølvet lenger opp enn 80 millimeter på søylen.
Hva er et normalt blodtrykk?
Det er faktisk ikke så lett å svare på som det kan høres ut. Det går ingen skarp grense mellom det som kalles normalt blodtrykk og det som kalles unormalt høyt blodtrykk. Dessuten varierer blodtrykket med alderen. Et blodtrykk som de fleste leger mener er for høyt for en 20-åring, kan være greit for en 60-åring. Veldig generelt kan man si at overtrykket, det systoliske trykket er fint så lenge det er under ca. 140 mm Hg.
Undertrykket, det diastoliske trykket, kan man si er fint når det er under ca. 85 mm Hg. Undertrykk på 90 mm Hg er lett forhøyet, og når man er oppe i 115, er det moderat forhøyet.
Tabellen under er generell, men vil gjelde for de fleste voksne mennesker i hvile:
Systolisk blodtrykk (overtrykk) Diastolisk blodtrykk (undertrykk)
Optimalt blodtrykk 120 mm Hg - 80 mm Hg
Normalt blodtrykk 130 mm Hg - 85 mm Hg
Lett forhøyet blodtrykk 130 - 140 mm Hg - 85 - 90 mm Hg
Høyt blodtrykk 140 mm Hg - 90 mm Hg
Hos gamle mennesker er ofte det systoliske trykk ganske høyt, fordi hovedpulsårene blir stivere med årene.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
