Høyt blodtrykk Blodtrykksmedisiner: Medisiner som påvirker angiotensin
Disse medisinene hindrer muskelsammentrekking i blodkarene, dermed slapper blodårene av, utvider seg og blodtrykket faller. De virker også dempende på flere av kroppens stressreaksjoner.
Disse medikamentene kalles som regel ACE-hemmere, som er en forkortelse for Angitensin Converting Enzyme-hemmere. Det disse medisinene gjør, er å hemme dannelsen av et hormon som får blodkarene til å trekke seg sammen. Dermed hemmes blodkar-sammentrekningen, og blodtrykket går ned. I tillegg virker medisinen lett dempende på flere av kroppens stressreaksjoner. Blodstrømmen gjennom nyrene øker. Disse medikamentene er kanskje spesielt aktuelle for personer som i tillegg til høyt blodtrykk har sukkersyke (diabetes) eller hjertesvikt.
Selges som:
ACE-hemmere selges under navnene Capoten, Enalapril, Renitec, Lisinopril, Vivatec, Zestril, Ramipril, Triatec og Gopten. I tillegg kommer kombinasjonsmedisiner med vanndrivende, som for eksempel Zestoretic.
Bivirkninger:
ACE-hemmere gir som oftest lite symptomer. Men hos noen kan de gi en irriterende tørrhoste eller kilehoste, spesielt om natten.
Andre mulige, men sjeldne bivirkninger av ACE-hemmere er tretthet, hodepine, kraftløshet, kvalme, svimmelhet, kløe/eksem og feber.
Angiotensin II-blokker
Disse medisinene virker inn på det samme systemet som ACE-hemmere, men på et annet nivå i kjeden. Isteden for å hemme dannelsen av det hormonet som trekker sammen blodkar, hemmer Angiotensin II-blokkerne isteden virkningen av dette hormonet. Effekten blir altså svært lik. AII-blokkere blir gjerne brukt av dem som har diabetes type 2.
Selges som:
AII-blokkere selges blant annet under navnene Cozaar, Teveten, Diovan, Aprovel, Atacand og Micardis. I tillegg kommer kombinasjonsmedisiner med vanndrivende effekt i tilegg.
Bivirkninger:
Selv om Angiotensin II-blokkere virker inn på det samme systemet som ACE-hemmere gjør, gir de allikevel ikke tørrhoste som en bivirkning. Slik sett er AII-blokkere noen av de "snilleste" blodtrykksmedikamentene vi har. De bivirkningene som oppstår, er vanligvis milde og forbigående. Noen kan oppleve svimmelhet, hodepine, tretthet. I svært sjeldne tilfeller har det vært rapportert angioødem (lokale oppsvulminger av hud og slimhinner, kan være farlig).
Dokumentert effekt av blodtrykksmedisiner?
Det finnes etter hvert en stor mengde forskjellige blodtrykksmedisiner. De første som ble tatt i bruk for behandling av høyt blodtrykk, var vanndrivende medisiner og betablokkere. Ettersom disse blodtrykksmedisinene har vært lengst i bruk, er det derfor dem man har best dokumentasjon på at virkelig minsker risikoen for at det høye blodtrykket skal gi komplikasjoner som hjerneslag og nyresvikt. De har likevel ikke så god effekt når det gjelder å forebygge hjerteinfarkt, og dette er en mye hyppigere komplikasjon enn hjerneslag og nyresvikt.
Derfor velger mange leger å bruke noen av de mer moderne medisinene mot høyt blodtrykk. De fleste leger tror at de moderne blodtrykksmedisinene kan forebygge hjerte- og karsykdom, men dette er ikke så godt dokumentert som for vanndrivende og betablokkere, ettersom de er nyere.
Det foregår i dag mange langtidsstudier for å se nøyere på effekten av de nyere blodtrykksmedisinen, og bedre dokumentasjon på effekten vil komme etter hvert som disse studiene blir ferdige.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
