Høyt blodtrykk Blodtrykksmedisiner: Beta-blokkere og alfa-blokkere
Disse medisinene kalles adrenerge blokkere. Medisinene virker ved å blokkere virkningen av stresshormoner i kroppen. Betablokkerne virker avslappende på hjertet. Alfablokkerne vider ut blodårene. I tillegg finnes det medikamenter som er kombinerte alfa- og betablokkere. De virker både avslappende på hjertet og vider samtidig ut blodårene.
Disse blokkerer virkningen av bl.a. hormonet adrenalin på kroppen. Dette gjør at hjertet ikke lar seg stresse på samme måte som før, hjertet slår langsommere, pulsen blir roligere og blodtrykket blir lavere. Det er godt dokumentert at betablokkere reduserer risikoen for hjerneslag og nyresvikt. Det forebygger imidlertid ikke så effektivt hjerteinfarkt, og dette er en langt vanligere sykdom.
Betablokkere beskytter hjertet mot overarbeid, og den viktigste gruppen som får betablokkere er pasienter som har hatt hjerteinfarkt eller som har hjertekrampe (angina pectoris).
Bivirkninger
Ettersom hjerterytmen og pulsen holdes nede av betablokkere, kan det føre til at du ikke klarer å være så fysisk aktiv som du kanskje ønsker. Løping, trapper og større anstrengelser kan bli vanskeligere enn før. Andre mulige bivirkninger er trøtthet, svimmelhet, mage-/tarmplager, nedstemthet og mareritt. Noen kan oppleve nummenhet eller kulde i hender og føtter og impotens. Personer som har astma må være forsiktige med betablokkere, fordi de også kan virke på lungene og kan forverre eller utløse astma. Diabetikere bør være særlig oppmerksomme på at betablokkere kan skjule symptomene på lavt blodsukker (føling).
Selges som
Betablokkere selges blant annet under navnene Metoprolol, Selo-Zok, Seloken, Atenolol, Tenormin, Uniloc, Emconcor og Brevibloc. Alle disse medikamentene er såkalt beta1-selektive. Det vil si at de virker bare på reseptorer av typen beta1, og ikke beta2-type.
Det finnes også betablokkere som ikke skiller mellom disse to reseptortypene, men de blir lite brukt i dag. De kalles ikke-selektive betablokkere. Reseptorer av beta2-type finnes blant annet i lungene, og de ikke-selektive betablokkerne kan føre til forverring og utløsning av astma hos personer som er disponert for lungeplager.
Viktig!
Du må aldri slutte brått med betablokkere. De skal alltid trappes gradvis ned, i samråd med legen. Dersom du bråstopper mer betablokkere, får hjertet en plutselig og ganske kraftig belastning. Dette kan føre til høyt blodtrykk, angstfølelse, hjertekrampe og hjerteinfarkt. Dersom det blir aktuelt å slutte med medisinene, må alltid slik nedtrapping skje i samråd med legen.
Alfa-blokkere
Den andre gruppen av adrenerge blokkere er alfa-blokkere. Alfablokkerne får muskelcellene i blodåreveggen til å slappe av, og blodårene utvides. Dermed synker blodtrykket. Medikamentet egner seg kanskje spesielt godt hos pasienter som i tillegg til høyt blodtrykk har diabetes, astma eller forstørret prostata.
Selges som:
Alfa-blokkere selges under navnene Carduran og Doxazosin.
Bivirkninger:
Særlig i starten kan enkelte oppleve at de kan få problemer med å holde på vannet (inkontinens). Menn med prostataplager kan bli bedre av plagene sine! Andre mulige bivirkninger av alfa-blokkere er hjertebank, svimmelhet, tretthet eller mage-/tarmproblemer og hevelser i bena.
Kombinerte alfa- og beta-blokkere
Disse medikamentene inneholder både stoffer som får hjertet til å slappe av, slik betablokkerne gjør, og vider også ut blodårene, slik alfa-blokkerne gjør.
Selges som:
Kombinerte alfa- og beta-blokkere selges under navnene Trandate, Carvedilol og Kredex.
Bivirkninger:
Kombinerte alfa- og beta-blokkere kan ha de samme bivirkningene som står oppført under beta-blokkere og under alfa-blokkere, men generelt ser de ser ut til å ha litt lavere forekomst av bivirkninger enn beta-blokkerne.
Dokumentert effekt av blodtrykksmedisiner?
Det finnes etter hvert en stor mengde forskjellige blodtrykksmedisiner.
De første som ble tatt i bruk for behandling av høyt blodtrykk, var vanndrivende medisiner og betablokkere. Ettersom disse blodtrykksmedisinene har vært lengst i bruk, er det derfor dem man har best dokumentasjon på at virkelig minsker risikoen for at det høye blodtrykket skal gi komplikasjoner som hjerneslag og nyresvikt. De har likevel ikke så god effekt når det gjelder å forebygge hjerteinfarkt, og dette er en mye hyppigere komplikasjon enn hjerneslag og nyresvikt.
Derfor velger mange leger å bruke noen av de mer moderne medisinene mot høyt blodtrykk. De fleste leger tror at de moderne blodtrykksmedisinene kan forebygge hjerte- og karsykdom, men dette er ikke så godt dokumentert som for vanndrivende og betablokkere, ettersom de er nyere.
Det foregår i dag mange langtidsstudier for å se nøyere på effekten av de nyere blodtrykksmedisinen, og bedre dokumentasjon på effekten vil komme etter hvert som disse studiene blir ferdige.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
