header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Hjerte og kar
Åreknuter
Åreknuter er vener, særlig på leggene, som utvider seg og slår krøll på seg. Det er flest kvinner som får det. Tendensen til å få areknuter kan være arvelig, men noe kan du gjøre selv for å forebygge at de kommer!

Av: Cecilie Arentz-Hansen

teaser

Venene i beinet
Blodårene som fører blodet fra hjertet ut i kroppen heter arterier. Blodårene som fører blodet tilbake til hjertet kalles vener. Noen vener ligger dypt inne i leggen og låret og noen ligger like under huden. Det går forbindelsesårer mellom dem. Inne i venene er det klaffer som hindrer blodet i å renne bakover. Blodet renner fra venene like under huden ned i de dype.

Hva er åreknuter?
Det er venene som får åreknuter, særlig venene i beina fordi trykket er størst der. Når venene utvider seg og slynger seg, sier vi at de danner åreknuter.

Årsaken til åreknuter
Åreknuter oppstår når det er for stort press på venene eller når veggene i årene er for slappe og har dårlige klaffer. Slappe årevegger og dårlige klaffer kan være arvelig.

Hvis man står veldig mye, synker mye blod ned i kroppen og trykket blir stort. Hos gravide lages det hormoner som gjør åreveggene slappere enn vanlig. Hormonene skal hjelpe livmoren til å utvide seg og bli avslappet slik at fosteret kan vokse. Dessverre får den annet muskelvev til å utvide seg også. Arv, stående arbeide og graviditet kan føre til åreknuter.

Hvis veneklaffene i de dype venene og forbindelsesvenene er skadet for eksempel på grunn av en tidligere blodpropp, kan det også føre til åreknuter. Blodet strømmer feil vei, fra dypet og ut til overflaten istedenfor omvendt. Det blir alt for stort press på overflatevenene. De utvider seg, slynger seg og blir til åreknuter.

Hvordan ser åreknuter ut?
Store, blå, klumpete årer synes som hevelser på beinet. Åreknuter gjør at det verker i leggene, særlig når man har stått eller sittet lenge. Beina føles tunge. Det kan bli hovent rundt anklene. Fordi blodet flyter langsomt i åreknutene, kommer det lite oksygen og næring til huden. Det gjør at sår utenpå huden gror sakte.

Behandling
Har du åreknuter, lønner det seg å sitte med beina opp. Da blir presset på årene mindre. Stramme, elastiske spesialstrømper hjelper; de gir et motpress til blodet, slik at åreveggene ikke buler ut.

Noen har så store plager av åreknutene sine at de må opereres. Legene fjerner de venene som har åreknuter og blodet finner andre årer å renne gjennom. Hvis åreknutene skyldes at klaffene i forbindelsesårene er ødelagte, hjelper det ikke å fjerne åren der det er åreknuter. Blodet fortsetter å strømme feil vei og det lager press på nye årer som får åreknuter.

Åreknuter andre steder
Man kan få åreknuter andre steder i kroppen også. Noen får åreknuter i spiserøret på grunn av skrumplever. Åreknuter i venene rundt endetarmsåpningen kalles hemoroider.
Les mer om: gravid, kvinnehelse, hjerte og kar


Oppdatert: 1. January 2000

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege