| Hjerte og kar Åreforkalkning |
Arterieveggene starter å forkalkes og blir tykkere når vi er unge og fortsetter hele livet. Den åreforkalkningen som allerede har har kommet kan man ikke bli kvitt uten ved en operasjon. Det beste du kan gjøre selv for å forebygge forkalkningen kan du lese om her.
Hva er åreforkalkning? Blodårene som fører blodet fra hjertet og ut til alle deler av kroppen, kalles arterier. Veggene i arteriene blir tykkere og stivere etter hvert som vi blir eldre. Fortykkelsen skyldes åreforkalkning. At arterieveggene forkalkes og blir tykkere med årene, er naturlig. Det starter når vi er unge og fortsetter hele livet. Men hos noen forkalkes årene tidligere og mer enn hos andre. Årene blir for trange. Det er denne typen forkalkning du kan lese om her. Trangere passasje I rifter og små sår på innsiden av blodårene legger det seg små fettklumper. Fettet blir til kalk. I tillegg blir det ofte sår i åreveggen. Størknet blod legger seg i sårene. En vanlig åre er glatt og myk på innsiden. En åre med åreforkalkning er ruglete og ujevn, full av fett, kalk og sår med størknet blod. Det blir mye trangere for blodet som skal flyte gjennom den. Årsaker til åreforkalkning Det er særlig de som - røyker, - er overvektige, - har høyt blodtrykk eller - for høyt kolesterol som får åreforkalking. - diabetes øker også sjansen for å få tidlig åreforkalkning. Det er flest menn som får tidlig åreforkalkning. Kvinnelige kjønnshormoner beskytter nemlig innsiden av blodårene. Men etter overgangsalderen, når kvinnene ikke produserer like mange kjønnshormoner som før, får de også åreforkalkning hvis de ikke tar tabletter med kunstige kjønnshormoner. Forskjellig i ulike land I Japan og Sør-Amerika er åreforkalkning sjeldnere enn i vestlige land. Det skyldes sannsynligvis sunnere kosthold, mindre røyking og gunstig arv. Men hyppigheten har sunket litt i Vest-Europa og USA de siste årene, fordi det er blitt moderne med sunn livsstil og mindre røyking. I Russland og Øst-Europa blir åreforkalkning mer og mer vanlig. En helt ny teori er at åreforkalkning også kan skyldes infeksjon, for eksempel med chlamydiabakterier. Dette er foreløpig bare en spekulasjon. Framtidig forskning vil vise om den er riktig eller gal. Tegn på åreforkalkning Kraftig åreforkalkning fører til trange blodårer. Når blodårene som forsyner hjertemusklene med blod blir for trange, fører det til hjertekrampe eller hjerteinfarkt. Når musklene brukes trenger de mer blod. Hvis en som har åreforkalkning i arteriene beina er ute og går i byen, stanser han kanskje ofte og kikker inn i butikkvinduene. Han stopper fordi han har vondt i beina. Etter en liten pause, går det bedre og han kan fortsette enda et stykke, før han må stanse igjen og vente på at det skal komme nok blod til beina. Derfor kalles åreforkalkning i beina for vindustittersykdom. Utposning på hovedpulsåren Åreforkalkning i hovedpulsåren kan ødelegge den så mye at det blir en utposning på åren. Utposningen kan sprekke. Det er dødelig hvis den ikke blir sydd sammen øyeblikkelig. Blodårene som går opp til hjernen kan også bli for trange. Biter av åreforkalkningen på innsiden av de store årene i halsen kan løsne og sette seg fast i en blodåre og stenge for blodet. Et område i hjernen får for lite blod. Det kan føre til drypp eller hjerneslag. Eller årene blir så trange at det ikke kommer nok blod fram til et område, og det fører også til hjerneslag. Behandling Den åreforkalkningen som allerede har har kommet kan man ikke bli kvitt uten ved en operasjon. Men man kan jo forsøke å leve slik at forkalkningen ikke øker. De som har høyt blodtrykk kan ta medisin som får blodtrykket til å bli lavere. De som har for høyt kolesterol i blodet, bør spise annerledes og kanskje ta tabletter som senker kolesterolinnholdet i blodet. Den som røyker bør slutte. Bytte ut blodårene Kirurgene kan skifte ut en del av en blodåre som har for mye forkalkning. Det gjør de hvis det er hovedpulsåren og de store blodårene ned i lårene som er forkalket. Først klemmer de av blodåren over det stedet der den er ødelagt. En slik klemme kan ikke sitte på for lenge så kirurgen må skynde seg. Han fjerner den ødelagte delen av åren og setter inn en kunstig åre isteden, han syr den fast med bitte små sting. Hvis årene i hjertet er trange av forkalkning, er det mulig å lage nye årer og legge dem forbi det trange stedet. Til dette bruker kirurgene en åre de henter ut fra pasientens bein og som man godt kan greie seg uten. Operasjonen kalles en bypass-operasjon. Dersom en av halspulsårene er for trang, kan blodåren skrapes på innsiden. Store operasjoner Alle disse åreoperasjonene er store operasjoner. For å kunne operere i en blodåre må blodstrømmen først stoppes. Det gjøres ved at blodåren blir klemt igjen med en klype. Ved operasjoner i hjertet, blir hjertet stoppet. En maskin gjør jobben i stedenfor hjertet. (Men den første bypass-operasjonen på et bankende hjerte er nettopp gjennomført. Det må være vanskelig å sy i en tynn blodåre som hele tiden beveger seg!) Å få hjertet stoppet eller en blodåre klemt sammen er en hard påkjenning for kroppen. Det er derfor best å prøve å hindre at det blir så mye åreforkalkning at operasjon er nødvendig! |
|
Oppdatert:
13. October 2004 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
