header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Alkohol
Skadevirkninger av alkohol
skadevirkninger av alkoholDe fleste alkoholikere blir ikke uteliggere, men alle alkoholikere forfaller - på én eller flere måter. Kanskje er forfallet av personligheten verst.

Av: Cecilie Arentz-Hansen

teaser

Artikkelen er hentet fra boka "Kan røde hunder få ørebetennelse?" - en bok om sykdommer for barn og unge.


Skader på personligheten
Det er ikke så lett å tenke klart når man enten er nervøs av mangel på alkohol eller beruset. Det kan bli vanskelig å arbeide. Hvis man ikke har mange penger, blir det fort økonomiske problemer også fordi alkohol er dyrt. Forholdet til kjæresten og familien kan bli dårligere. De fleste alkoholikere blir ikke uteliggere, men alle alkoholikere forfaller - på én eller flere måter. Kanskje er forfallet av personligheten verst. En alkoholiker kan ha vanskelig for å holde løfter og avtaler. Det kan være vanskelig å vise omsorg for andre mennesker, fordi han har så store problemer selv. Evnen til å tenke, og evnen til å føle blir dårligere.

Noen alkoholikere sitter fredelig og drikker, mens andre blir mer oppfarende og uberegnelige. Noen blir også sykelig sjalu. Det fører til at noen alkoholikere slår og mishandler, de lager bråk og sprer uhygge. Når en person forandrer seg slik, er det ikke lett å snakke med ham. Uansett hvordan en alkoholiker forandrer seg, blir han eller hun vanskeligere å leve sammen med.

Skader på nervesystemet



  • Alkohol skader hjernen. Evnen til å huske og tenke blir dårligere. Balansen blir også dårlig.

  • Noen alkoholikere får en spesiell form for hjerneskade som gjør at de ikke husker noenting om seg selv lenger. I steden dikter de fantasifulle historier. Historiene kan virke sammenhengende, men er det reneste oppspinn. Denne tilstanden kalles Korsakows psykose. Den skyldes kombinasjonen av mye alkohol og dårlig ernæring.

  • Alkoholikere kan få krampeanfall, slik som de med epilepsi får. Det skjer spesielt hvis de stopper å drikke etter å ha drukket mye over lang tid.
    Noen får delir. Delir er en kortvarig sinnssykdom, det kan du lese om under her.

  • Nervene som går fra ryggmargen til beina kan også skades. Det kan gjøre vondt og føre til kramper i musklene. Følelsen i huden blir dårlig, man kan kjenne prikkinger i føttene og musklene blir svake.

Fettlever og skrumplever
Leveren skades av alkohol. Når leveren ikke har det bra, begynner den å lage fett. Når en person har drukket mye alkohol i flere år, får han fettlever. Leveren fylles med fettvev. Hvis han fortsetter å drikke etter å ha fått fettlever, blir det arrvev i leveren. Leveren blir liten og hard. Populært kalles det skrumplever, på fagspråket heter det levercirrhose.

I leveren lages noen stoffer, mens andre stoffer brytes ned. Noen stoffer ligger lagret i leveren til det blir bruk for dem. Ved fettlever, og særlig ved skrumplever, blir det laget og lagret færre viktige stoffer i leveren. Mens giftstoffer som skal brytes ned blir værende i blodet. Hvis det skjer, kan de flyte med blodet opp til hjernen og forårsake koma.

Leveren lager proteiner som får blodet til å størkne når vi blør. Hos en person med skrumplever lages det mindre av disse proteinene, og blødninger bruker lenger tid på å stanse. En alkoholiker får lett blødninger fordi det er lett å skade seg når han er beruset. Har han samtidig skrumplever, er det vanskelig for kroppen å stanse blødningen fordi den mangler de proteinene den trenger.

Når blodet har hentet næring i tarmen, går det gjennom leveren. Men i en skrumplever er det ikke plass til så mye blod. I stedet for at blodet presser seg gjennom leveren, vil det finne omveier for å komme fram til hjertet. En av omveiene går gjennom blodårene i spiserøret. Disse blodårene er ikke laget for å innholde så mye blod. Når trafikken blir for stor, utvider de seg og kan sprekke. Det blør kraftig. Blodet kommer ut av munnen, eller renner ned i magen. Alkoholikeren kan dø, særlig hvis det er andre eller tredje gang han blør på denne måten.

Mangel på viktige stoffer
Alkoholikere spiser vanligvis lite. Mange har diaré hele tiden, slik at det ikke blir sugd opp nok mat og drikke i tarmen. Av de næringsstoffene som kommer inn i blodet, blir bare en del utnyttet fordi leveren ofte er skadet. Mange næringsstoffer må nemlig til leveren først for å bli forandret, eller satt sammen med andre stoffer. Mangel på viktige stoffer gjør at nervesystemet, huden og slimhinnene kan skades, og forsvaret mot sykdommer kan bli dårlig.

Andre skader
Noen alkoholikere får hjertesvikt. Hjertet pumper ikke blodet så kraftig som før. Enkelte får betennelse i bukspyttkjertelen. Det gjør veldig vondt! Mange får magekatarr eller magesår. Magekatarr vil si at slimhinnen på innsiden av magesekken er sår og betent.

Fosterskade
Hvis en kvinnelig alkoholiker blir gravid, og hun fortsetter å drikke, kan barnet bli skadet. Barnet kan bli hjerneskadet fordi nerveceller som utvikler seg er veldig ømfintlige overfor alkohol. Det kan også få andre skader i kroppen, og bli født med spesielle ansiktstrekk. Kvinner som er gravide bør ikke drikke alkohol i det hele tatt.

Kortere liv
Alkoholikere lever gjennomsnittlig kortere enn andre. Noen dør av skadene i kroppen. Andre dør i ulykker eller ved selvmord. Alkoholikere er oftere utsatt for ulykker, og begår oftere selvmord enn ikke-alkoholikere.



 



 


Les mer om: alkohol


Oppdatert: 1. January 2000

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege