Å bli dement er ikke enkelt for verken pasient eller pårørende. Illustrasjon: colourbox.com
| Demens Forvirret? Ikke etter dette! |
Forvirring er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom. Noen ganger opplever familie og venner at en person helt plutselig blir forvirret, urolig og ugjenkjennelig. Det kan være en skremmende opplevelse for alle parter.
Relaterte artikler:  Hvordan stiller legen Alzheimer-diagnosen?Jeg er så sint på henne!Å behandle endret adferdHva gir økt risiko for Alzheimer?Årsaker til Alzheimers sykdomHva bør du vite om årsakene til Alzheimer?Alzheimers sykdomDemensHvor glemsk kan du bli?Tidlige tegn på demensHva slags demens?Hva er Alzheimers sykdom?Vanlige spørsmål om AlzheimerTi tegn på AlzheimersForebygg demens!Å være pårørendeAlzheimermedisiner og bivirkningerPraktiske hindringer i hverdagenVaskulær demens - mange små dryppÅ behandle evnen til å forståHjelpemidler for dementeNår hverdagen blir vanskeligPå sykehjem?AlzheimermedisineneMer info om Alzheimers sykdomFlere demente bør medisineresSlik behandles AlzheimerPå institusjon?Hva kan man behandle?Problemer med å huskeAlzheimer og vaskulær demens er de vanligste formene, men det finnes svært mange andre mulige årsaker. Demenssykdommene kan være vanskelige å identifisere tidlig, da symptomene kan likne dem man ser ved vanlig aldring. Plutselig forvirring Noen ganger opplever familie og venner at en person helt akutt blir forvirret, urolig og ugjenkjennelig. En slik akutt forvirringstilstand kalles ofte for delirium. Delirium skilles fra demens ved at forandringen opptrer helt plutselig eller i løpet av svært kort tid. I disse tilfellene dreier det seg sjelden om Alzheimer, men en rekke andre tilstander kan forårsake delirium. Forvirring er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom Hos eldre er forviring svært vanlig, og i enkelte undersøkelser antas det at opp mot 60 prosent av eldre opplever episoder med forvirring. Akutt forvirring er gjerne skremmende for pårørende, og fører ofte til legekonsultasjon eller innleggelse på sykehus eller sykehjem. Demenssykdommene fører som regel til mer langvarige forvirringstilstander, og personen er ofte mer preget av apati og sløvhet. En akutt forvirret person kan være utagerende, støyende og noen ganger skremmende. Hva kan gi akutt forvirring? Risiko for akutt forvirring øker kraftig hvis den gamle... Svært mange medikamenter kan potensielt øke risikoen for akutt forvirring. Dårlig hørsel eller høreapparat og dårlig syn disponerer også for akutt delirium. Sykdommer som påvirker kroppens yteevne og hjernekapasiteten vil kunne utløse forvirring, for eksempel lavt/høyt blodsukker, lungebetennelse og urinveisinfeksjon. Et slag eller et brudd kan forhindre vanlig bevegelsesevne og påføre personen et spesielt stress. Dette kan også føre til forvirring og delirium. På samme måte vil et skifte av miljø kunne utløse delirium; for eksempel innleggelse på sykehus eller sykehjem, flytting til eldrebolig eller feriereiser. Følelsesmessige påkjenninger som for eksempel konflikter med naboer, tap av familie/ektefelle og angst/depresjon vil kunne sette i gang en forvirringstilstand. Hvordan oppfører en forvirret person seg? En forvirringstilstand kan være både lett og vanskelig å gjenkjenne. Enkelte har lette symptomer og disse kan overses i det daglige. Ved mer akutte, dramatiske forvirringstilstander (og det er disse vi kaller delirium), vil symptomene komme relativt brått. De vil gjerne være verre om kvelden/natten og ved oppvåkning. Personen kan være utagerende, tid-/stedsforvirret, rope eller gråte høyt og/eller rastløs. Det kan være svært vanskelig å føre en normal samtale. Noen blir vandrere; de forsvinner ut uten å kunne forklare hvor de er eller hvor de skal, for så å ha store problemer med å finne tilbake til hjemmet eller avdelingen. Noen kan ha vrangforestillinger, og noen er paranoide. Andre blir apatiske, trøtte og trekker seg inn i seg selv. Hva kan gjøres med en forvirret person? For å forhindre at slik akutt forvirring oppstår eller vedvarer, må pårørende, leger, sykepleiere og omsorgsarbeidere forsøke å forutse at forvirringen kan inntre. Det er viktig å gi den gamle god informasjon, redusere informasjonsmengden og antall stimuli (tenk på hvor hektisk tilværelsen må fortone seg for en pasient som ligger i en seng i en sykehuskorridor). Om mulig må den gamle få privatliv og muligheten til å forstå hvor hun er, hva som skal gjøres og hvorfor. Det er viktig at det er kjente ting og personer rundt vedkommende. Den gamle må få omsorg, trygghet og hjelp. Personen må få næringsrik mat og nok væske. Medisiner må selvsagt bare skrives ut hvis det er nødvendig og i riktige doser. Underliggende sykdommer må oppdages og behandles. Noen ganger kan det være nødvendig å gi medikamenter for å dempe symptomene eller for å roe ned en utagerende, opprørt og forvirret person. |
|
Oppdatert:
18. June 2008 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
