Alzheimer-pasienten kan bli forrvirret og opprørt. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| Demens Alzheimer: Å behandle endret adferd |
|
I de tidligste stadiene av Alzheimer er den aller viktigste "behandlingen" tilrettelegging av omgivelsene, slik at den syke har det stabilt, trygt, praktisk og ikke minst forutsigbart rundt seg.
Av: Ann Cathrin Reichelt, lege
Relaterte artikler: I tidlige stadier av Alzheimers sykdom kan personen gradvis endre personligheten i en uvant retning: irritabilitet, engstelse og nedstemthet er vanlige symptomer. (Men det er viktig å huske på at slett ikke alle pasienter med Alzheimer får slike symptomer!) Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan de adferdsmessige symptomene forverres. Søvnvansker, vrangforestillinger og hallusinasjoner kan komme til. I tillegg er det vanlig at Alzheimer-pasienten gjør enkelte handlinger om og om igjen, slik som å sjekke låsen, fikle med tekniske innretninger eller rive i stykker papir eller stoff. Det kan være åpenbart for dem som er rundt at pasienten føler seg urolig og utilpass. Personen kan vandre rundt i rommet, eller vandre tilsynelatende formålsløst av gårde på lange turer. Slik har mor aldri snakket tidligere! Noen Alzheimerpasienter kan også få et endret og mer aggressivt språk. Banning, skjellsord og truende måter å snakke på kan være uvant og skremmende for de nærmeste. Når man tenker på det, er det ikke så rart at uro og utilpasshet er vanlig hos Alzheimerpasienter. For dem er verden blitt et forvirrende sted, og de kan føle utmattelse og angst når de ikke greier å få fornuft ut av virkeligheten! Derfor er den aller viktigste "behandlingen" tilrettelegging av omgivelsene, slik at personen med Alzheimer har det stabilt, trygt, praktisk og ikke minst forutsigbart rundt seg. Endring = forvirring Forvirring og aggressiv/irritabel adferd blir ofte verre når noe i omgivelsene endres, slik som flytting fra et rom til et annet, eller til et nytt sted, eller bytte av omsorgsperson. Også de pårørende trenger behandling! For de pårørende kan det være en svært slitsom og vond opplevelse å se en de er glad i forandre seg, og det å stadig måtte passe på kan være utmattende. De pårørende kan føle seg sinte, frustrerte, oppgitte og fulle av sorg. De pårørende har derfor ofte et stort behov for informasjon etter hvert som sykdommen forverres, og noen de kan spørre når de trenger hjelp. Pårørende er ofte plaget med dårlig samvittighet over ikke å strekke til, eller ikke strekke seg langt nok. Da kan det være nyttig å få støtte hos og diskutere med helsepersonell når det er riktig å sette inn tiltak som hjemmesykepleier, dagsenter eller avlastning på sykehjem. Og når er det riktig med full pleie på institusjon? Les også: Å være pårørende På institusjon Behandling av uro Først er det viktig å prøve å finne ut om uroen har noen bestemt årsak man kan gjøre noe med. For eksempel kan eksemer, urinveisinfeksjoner og smerter som pasienten ikke klarer å gjøre rede for, gjøre at personen reagerer med urolig og irritabel adferd. Et høreapparat eller et par briller som ikke virker bra nok, kan bidra til å gjøre Alzheimerpasienten ytterligere forvirret og urolig. Man må etterstrebe rolige omgivelser og trygghet rundt den urolige pasienten. Medisiner mot uro Dersom legen finner det nødvendig med medisinsk behandling av uroen, kan disse medisinene være aktuelle: Viktig å medisinere forsiktig lzheimers sykdom gjør at personer som rammes er ekstra utsatt for bivirkninger av medisiner, og det er alltid svært viktig å medisinere forsiktig og se ekstra godt etter mulige bivirkninger og vekselvirkninger mellom medisinene. Les videre om: Å behandle evnen til å forstå |
Oppdatert:
2. oktober 2008 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format