| Demens Årsaker til Alzheimers sykdom |
Vi vet at det oppstår spesielle forandringer i hjernen til de som får Alzheimers sykdom. Men det må jo være en grunn til at disse forandringene oppstår? Vi vet en del om årsakene til at man får Alzheimers, men vi vet ikke på langt nær alt. Illustrasjon: colourbox.com
Relaterte artikler:  Hvordan stiller legen Alzheimer-diagnosen?Dement av herpesJeg er så sint på henne!Hvorfor blir vi syke?Hva gir økt risiko for Alzheimer?Forvirret? Ikke etter dette!Hva bør du vite om årsakene til Alzheimer?Alzheimers sykdomHva er Alzheimers sykdom?Firedobling av AlzheimersVanlige spørsmål om AlzheimerTi tegn på AlzheimersAlzheimer og høyt blodtrykkAlzheimermedisiner og bivirkningerHva skjer i hjernen?Praktiske hindringer i hverdagenDemens hos yngre menneskerHvordan går det i lengden?I gode og onde dager - å leve med AlzheimerBrenner for AlzheimerMer info om Alzheimers sykdomHukommelsestapHåp for Alzheimerpasienter?Alois Alzheimer - mannen bak sykdommenVitamin E mot Alzheimer?Avslører Alzheimer med mentale testerDet er ikke slik at alle blir demente bare de blir gamle nok, selv om de fleste eldre får en lett svekkelse av hukommelsesevnen. Ved Alzheimers-demens vet vi at det finnes en rekke risikofaktorer som disponerer for sykdommen, men disse er på langt nær kartlagt godt nok. Kromosomforandringer Forskerne har påvist forandringer på kromosom 14, 19 og 21, som alle kan tenkes å spille en rolle ved utviklingen av Alzheimer. Forandringene på kromosom 14 og 21 er spesielt studert ved såkalt tidlig Alzheimer. På kromosom 19 sitter et gen som koder for et protein kalt Apolipoprotein Ee4, som er involvert i transporten av kolesterol. Alzheimer med debut i svært høy alder har i en del tilfeller vist seg å ha dobbelt anlegg av dette genet, slik at kroppen produserer mer Apo Ee4. Risikoen for å utvikle Alzheimer er hele 90 prosent større ved et slikt dobbeltanlegg, og man kan i fremtiden tenke seg at en slik genforandring kan være til hjelp for å stille diagnosen. Faktorer som øker risikoen Hodeskader og høyt blodtrykk eller kolesterol anføres også som sannsynlige disponerende faktorer av eksperter på demens, men også depresjoner hos eldre og virusinfeksjoner (blant annet herpes) har vært vurdert som mulige disponerende faktorer. Det pågår forskning blant krigsveteraner fra andre verdenskrig for å om mulig påvise sammenhenger med hodeskade tidlig i livet og Alzheimerutvikling senere. Forgiftning med løsemidler, sink, aluminium, stress, ikke-røyking og lav utdannelse har vært forsket på, men foreløpig er resultatene fra denne forskningen usikre. Østrogen har tidligere vært antatt å ha en forsinkende effekt på sykdommen, likeledes har personer som bruker såkalte betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) mindre risiko for Alzheimer. I en studie publisert i Journal of American Medical Association 28. mai 2003 konkluderes det imidlertid med at hormonbehandling dobler risikoen for Alzheimer og ikke hindrer lettere former for hukommelsessvikt. Det må dog sies at det totale antallet av personer med Alzheimer-utvikling blant disse kvinnene var lavt, og den økte risikoen gjelder kvinner over 65 år som tar kombinasjonspreparater og ikke kun østrogen. Denne studien er en forlengelse av WHI-studien, en understudie kalt WHIMS (Women's Health Initiative Memory Study). Bruk av kortison øker trolig risikoen for sykdommen. Tidlig Alzheimer og arv Merkelig nok utvikles Alzheimer av og til hos unge personer, og denne varianten kan utvikle seg raskere enn den vanlige typen som forekommer hos eldre. Selv om behandling og utredning prinsipielt ikke er annerledes for denne gruppen, har slik tidlig Alzheimer stor verdi for forskerne. Genfeil i familier? Det viser seg at denne sykdommen ofte kan ses gjentatte ganger i samme familie, og forskerne tror at disse familiene har en spesiell genfeil som medvirker til utviklingen av Alzheimer. Eksempler: To familier i Belgia kan påvise Alzheimer i seks eller syv generasjoner; alle utviklet sykdommen i 30- og 40-årsalderen. En japansk familie har fem medlemmer som utviklet sykdommen i midtre del av livet, en spansk familie har 12 medlemmer med Alzheimer, en fransk-kanadisk 23 (!) og en britisk familie hår åtte. En familie fra Tyskland som bosatte seg i Volgadalen i Russland på 1800-tallet har dusinvis av etterkommere med Alzheimer i ung alder. Forskere har påvist at mange av disse familiemedlemmene har en mutasjon på kromosom 21 til felles, og enda flere har mutasjoner på kromosom 14. Hvilket gen som rammes på kromosom 14 er enda ikke kjent, men genet på kromosom 21 som er mutert koder for et protein som heter APP (amyloid precursor protein). Dette proteinet kan spille en rolle i avleiringer i hjernesubstansen, slik Alzheimer påviste for snart 100 år siden. Genet på kromosom 21 er interessant fordi det også er involvert ved Downs syndrom, og det er en overhyppighet av demens ved denne lidelsen. Det finnes imidlertid mange uklare punkter rundt disse genteoriene. Familiene fra Volgadalen har for eksempel ikke mutasjoner på verken kromosom 14 eller 21. Derfor er det sannsynlig at det er feil i mange gener som disponerer for Alzheimers sykdom. Genterapi? Håpet er at man en gang skal kunne reparere defekte gener med genterapi, og derved påvirke risikoen for sykdommer som Alzheimer. |
Oppdatert:
29. May 2008 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
