| Bevegelsesapparatet Brudd |
|
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger
Medisinsk betegnelse: fraktur. Et brudd vil si at en knokkel er knekt. Et bein kan brekke hvis det utsettes for sterke krefter, på grunn av slag, sammenklemming, bending eller vridning. Noen ganger kan brudd skyldes at beinet har vært utsatt for langvarig hard belastning. Ett eksempel er såkalte marsjbrudd, som kan oppstå i foten etter at man har gått langt (og gjerne med tung oppakning). Personer med nedsatt styrke i beinsubstansen får lettere brudd enn andre. Den vanligste grunnen er beinskjørhet. Enkelte andre sykdommer kan også svekke beinet, blant annet beincyster (hulrom) og kreftsvulster. En rekke brudd er omtalt mer detaljert andre steder på Lommelegen. Sykdomstegn Smerte. Brudd gjør vondt. Smertene blir verre hvis du forsøker å bevege den kroppsdelen der bruddet sitter. Nedsatt funksjon. Det er vanskelig å bruke en brukken arm eller et brukket bein. Hevelse. Blod fra beinmargen samler seg i vevene rundt bruddet. På overflaten ses blødningen som en hevelse. Noen ganger kan blodet gi huden en blålig farge. Endret form. Kroppsdelen kan få en annen form enn den har til vanlig. En brukket arm kan for eksempel få form som en bue, eller ha en synlig knekk der bruddet sitter. Synlige beinpiper. Hvis det dreier seg om et åpent brudd, kan en se beinpiper stikke fram gjennom et sår i huden. Noen brudd er lite alvorlige. Beinbrudd i tær er et eksempel. Andre brudd kan være alvorlige, og noen kan være livstruende. De største farene er: Blødning. Når en knokkel brekker, blør beinmargen. Ved et åpent brudd vil blodet kommet ut til overflaten og være synlig (ytre blødning). Ved et lukket brudd vil blodet samle seg rundt bruddet og under huden (indre blødning). Både en ytre og en indre blødning kan bli så stor at den skadde får sirkulasjonssvikt (sjokk). Store indre blødninger er vanlige ved brudd i låret og brudd i bekkenet. Ved disse bruddene kan den skadde blø i hjel uten at du ser så mye som en dråpe blod. Infeksjon. Knoklene er normalt helt sterile fordi de ligger godt beskyttet under hud og muskler. Ved et åpent brudd er beskyttelsen borte, og smuss og bakterier kan komme inn til beinet. Det kan oppstå infeksjon, som i verste fall kan tære opp store beinstykker. Nerveskade. Bruddendene kan være skarpe og skjære over nerver som ligger i nærheten av beinet. Bruddeler som er ute av stilling kan klemme på nerver i nærheten. Varig nedsatt funksjon. Hvis et brudd ikke gror sammen i riktig stilling, kan knokkelen bli vanskelig å bruke. Den kan tåle mindre belastning enn før og være vond. Hvis bruddet ikke gror sammen, blir knokkelen løs. Leddene over og under bruddstedet kan feilbelastes. Dette kan føre til slitasjeforandringer i leddene. Behandling Førstehjelp. Følg førstehjelpsskjemaet: Gjør deg klar til innsats. Sjekk situasjonen. Overvåk BLÅ. Ring 113 ved mistanke om alvorlig skade. Stans blødning. Stans ytre blødning ved å holde kroppsdelen høyt. Press hardt mot det blødende stedet og legg på trykkbandasje. Sjokkleie. Brudd i bekkenet og låret kan gi stor indre blødning. Hvis du har mistanke om slike brudd, må du forebygge sirkulasjonssvikt (sjokk). Legg den skadde i sjokkleie. Legg ham flatt med beina høyt. Stabiliser bruddstedet. Det gjør minst vondt og blør mindre hvis bruddendene ligger stille i forhold til hverandre. Ved armbrudd kan du bruke et fatle, eller du kan feste ermet på den skadde armen til motsatt side av kroppen med en sikkerhetsnål. Ved andre brudd bør du be den skadde ligge i ro. Bygg opp rundt bruddstedet med klær, tepper eller puter. Hold den skadde varm. Dekk ham godt til, slik at han beholder varmen. Legg klær eller tepper både over og under ham. Granbar isolerer godt mot kulde som kommer fra bakken eller snøen. Spjelking. Hvis du må transportere den skadde, er spjelking en god måte å stabilisere bruddstedet på. Du kan lage en spjelk ved å legge en plankebit, stokk eller ski langs hver side av beinet som er brukket. Spjelken må polstres. Fest stokkene eller plankene med skjerf eller tøybiter. Spjelken bør strekke seg over leddet nedenfor og leddet ovenfor bruddstedet for at bruddet skal holde seg i ro. Medisinsk behandling. På skadestedet vil legen kunne gi smertestillende medisin, trekke på plass brudd med stor feilstilling, stabilisere bruddet og om nødvendig gi intravenøs væske for å forebygge sirkulasjonssvikt. På sykehuset vil den skadde undersøkes videre og røntgenfotograferes. Mange brudd uten feilstilling behandles ved at bruddstedet holdes i ro mens det gror av seg selv. Bruddstedet kan holdes i ro ved bruk av gips eller skinner. Brudd med feilstilling må settes tilbake i riktig stilling (reponeres) før gipsen legges på. Dette gjøres som regel etter at det er gitt bedøvelse. Noen brudd må opereres. Ved hjelp av skruer, nagler og plater festes bruddendene til hverandre. Etter at du kommer hjem. Hold det skadde området høyt for å unngå hevelse. Kontakt lege hvis gipsen virker for trang. |
|
Oppdatert:
1. January 2000 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
