header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Hud
Generelt om sårskader
Alt etter hvordan såret er oppstått, snakker vi om skrubbsår, kuttsår, stikksår, huggsår, oppflengningssår, knusningssår, bittsår og skuddsår.

Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger

teaser

Bakterier
Så snart et sår har oppstått, begynner bakterier å ta seg inn i det. Derfor er ingen sår rene (bortsett fra operasjonssår som er laget av en kirurg i en steril operasjonssal). Vi kaller såret forurenset hvis det er gått mindre enn 8 timer siden det oppstod, og infisert hvis det er gått mer enn 8 timer siden det oppstod.

Sykdomstegn
Huden er borte i et område. Vevet under kan være oppflosset og ødelagt. Det kan blø fra skadde blodårer.

Behandling


  • Stans blødning. Hvis såret blør, må du trykke direkte mot det blødende stedet. Hold trykket lenge. Løft den blødende kroppsdelen så høyt du kan. Hvis du har et rent tøystykke og en stein eller kloss, kan du lage en trykkbandasje.

  • Sårrensing. Et lite sår kan du behandle på egen hånd. Et stort eller dypt sår må ofte renses grundig og syes av lege (se under). Slik renser du et sår:
    Vask. Rifter, skrubbsår og andre småsår kan du vaske med vann og mild såpe eller med spesielle rensevæsker (klorhexidin, Pyrisept eller lignende).

  • Dekk såret. Bruk en ren bandasje eller et rent tøystykke.
    Vær renslig. Såret er en naken del av kroppen og er lett mottakelig for smittestoffer. Pass på at støv eller skitt ikke kommer til.

  • Vær forsiktig. Hvis du renser et sår på en annen person, skal du alltid passe på å unngå all unødvendig kontakt med blod.

Når kontakte lege
Kontakt lege hvis såret er dypt, stort eller blør mye. Noen sår er del av en større skade der muskler, sener og blodårer også er ødelagt. Disse må også behandles av lege. Den medisinske behandlingen består ofte av:



  • Undersøkelse. Legen undersøker sårets dybde og hva som kan være skadet. Det blir blant annet undersøkt om nerver, blodårer, muskler, sener eller ledd kan være ødelagt.

  • Bedøvelse. Hvis såret skal syes, får du lokalbedøvelse på forhånd. Bedøvelsesmiddelet heter lidokain (Xylocain) og settes med sprøyte. Det gir god bedøvelse i mellom 1 og 3 timer. Som regel er det nok med to stikk, ett på hver side av såret. Noen ganger brukes lidokain tilsatt adrenalin. Adrenalinet får blodårene rundt såret til å trekke seg sammen, slik at det blør mindre. Adrenalin kan ikke brukes til lokalbedøvelse av fingrer, tær, ører, nese og penis.

  • Sårrengjøring. Legen fjerner eventuelle fremmedlegemer og vasker og skyller grundig. Sot, olje og asfaltpartikler fjernes spesielt nøye.

  • Fjerning av døde vevsrester. Hvis det er vev som er knust eller er dødt, må dette opereres bort før såret syes igjen. Ved vanlige små hudsår er det ofte ikke behov for dette.

  • Lukning. Sår kan lukkes på forskjellige måter. De mest brukte er sårteiping, sårliming og sying. Teiping (med spesialteip) og liming (med vevslim) egner seg til små sår uten mye drag i. Vær klar over at sårteip ikke må komme i kontakt med vann. De fleste andre sår som skal lukkes, blir sydd. Men ikke alle sår kan syes med en gang. Hvis det er gått mer enn 8 timer siden skaden skjedde, er det stor fare for at det skal bli infeksjon hvis såret lukkes. Bittsår lukkes heller ikke med en gang. I stedet vil legen rengjøre det og dekke det med bandasje. Deretter må du vente noen dager før det kan syes igjen. Det eneste unntaket fra denne regelen er sår i ansiktet og på kjønnsorganene. Slike sår kan lukkes inntil 24 timer etter skaden skjedde. Årsaken er at det er så god blodgjennomstrømning her, at det skal mer til før det blir infeksjon.

  • Bandasjering. Etter at såret er ferdig stelt, blir det dekket av en steril kompress. Noen sår, blant annet i hodebunnen, kan dekkes med sprayplaster i stedet.

  • Immobilisering. Hvis såret får ro, gror det raskere. Ved store sår er det noen ganger aktuelt med gips for at såret skal holdes helt i ro. Det er alltid lurt å holde den skadde kroppsdelen høyt for å motvirke hevelse. Hevelse gjør at sår gror langsomt.

  • Stivkrampesprøyte. Den beste måten å forebygge stivkrampe på er å gjøre såret nøye rent. I tillegg kan det være aktuelt å gi deg påfyll av stivkrampevaksine. Om du trenger stivkrampevaksine, kommer an på hvor lenge det er siden du fikk forrige vaksine, og hvor forurenset såret ditt er.
    Fjerning av stingene. Stingene fjernes når såret er grodd, som regel etter 7-8 dager. Arret blir ofte penest hvis stingene tas tidlig, og sting i ansiktet fjernes derfor så tidlig som mulig (gjerne etter 3-5 dager). Etter at stingene er tatt, kan det være aktuelt å bruke sårteip noen dager for å hindre at såret skal gå opp igjen. Hvis det dreier seg om et stort sår med mye drag i, må stingene ofte stå 10-14 dager.

Les mer om: apotek, førstehjelp, hud


Oppdatert: 29. January 2010

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege