| Infeksjoner Hjernehinnebetennelse |
 Hjernehinnebetennelse vil si at hinnene som ligger rundt hjernen og ryggmargen er betent på grunn av infeksjon. Infeksjonen kan også gripe over på selve hjernen og på hjernenervene.
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger
og Kåre Moen
Årsaker Hjernehinnebetennelse skyldes hyppigst virus, men kan også forårsakes av bakterier. Det er de bakterielle hjernehinnebetennelsene som er de farligste, og særlig hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterier. Denne tilstanden har fått sitt eget navn, meningokokksykdom. Det finnes mange forskjellige meningokokkbakterier, type A, type B og type C er vanligst. Sykdomstegn Alle typer av hjernehinnebetennelse kan medføre følgende: -Høy feber. -Nedsatt allmenntilstand. -Omtåkethet. -Hodepine. -Nakke- og ryggstivhet. -Kvalme og brekninger. -Ubehag når en ser mot sterkt lys. -Kramper (bevisstløshet og "epileptiske" rykninger). Meningokokksykdom kan gi alle symptomene som er nevnt over. Typisk for meningokokksykdom er også følgende: Sykdommen starter med hoste, hodepine og sår hals. Deretter oppstår høy feber, frostanfall, rask puls, rask pust, leddsmerter og muskelvondt. Mange får et utslett som kalles petekkier. Petekkier er små blødninger i huden som ikke lar seg trykke bort med et glass. Noen få får også vanlig utslett, og enkelte får ikke utslett i det hele tatt. Ved fullt utviklet meningokokksykdom utvikles sirkulasjonssvikt (sjokk), og petekkiene øker i antall og størrelse. Den syke blir svært dårlig. Barn kan ha lite typiske sykdomstegn, særlig barn under 2 år. Nakkestivhet og utslett mangler ofte, men barnet er sløvt, slapt, sutrete og kan brekke seg. Behandling Pass godt på den som har feber. Feber er vanligvis tegn på en ufarlig sykdom, men kan også være tegn på en alvorlig tilstand, slik som hjernehinnebetennelse. Bare ved å passe godt på den syke kan du oppdage faretegnene i tide. Let etter faretegn regelmessig, også om natten. Ring lege hvis du er i tvil. Faretegnene er: - Tung søvn. Er det vanskelig å vekke den syke? - Unaturlig slapphet eller sløvhet. Virker den syke unaturlig slapp eller sløv? - Utslett. Finnes det prikker som ikke kan trykkes bort med et glass? Se etter utslett på hele kroppen. - Stiv nakke. Klarer ikke den syke å sette haka mot brystkassa? - Vondt å se på lys. Ønsker den syke å ligge i et mørkt rom? - Kraftig hodepine. Har den syke kraftig vondt i hodet? Husk: Hos små barn kan symptomene være mindre utpreget enn hos voksne. Barnet er slapt, det brekker seg og vil ikke drikke. Et spedbarn med hjernehinnebetennelse kan være unormalt slapt eller irritabelt. Kontakt alltid lege hvis barnets allmenntilstand er dårlig, hvis det oppfører seg annerledes enn du forventer ("er ikke til å kjenne igjen"), er slapt, vanskelig å få kontakt med, brekker seg eller verken vil spise eller drikke. Ved mistanke om hjernehinnebetennelse: Overvåk BLÅ; Bevissthet, Luftveier. Åndedrett hele tiden, og start hjerte-lungerednng om nødvendig. Ring straks lege eller 113. Den syke kan raskt bli verre. Vær hos den syke til hjelpen kommer. Medisinsk behandling. Den syke legges inn på sykehus så raskt som mulig. Hos en medtatt pasient eller ved lang vei til sykehus kan det være nødvendig å starte behandling med antibiotika underveis. Før behandlingen settes i gang, er det en fordel om legen får tatt en blodprøve som senere kan undersøkes (dyrkes), slik at legene som skal fortsette behandlingen, vet hvilken bakterie det dreier seg om. Ved tegn på sirkulasjonssvikt (sjokk) får den syke oksygen (surstoff) og intravenøs væske. Tiltak i nærmiljøet etter tilfelle av meningokokksykdom. Alvorlig meningokokksykdom er en lite smittsom sykdom. Mer enn 97 % av tilfellene er enkeltstående. Når det inntreffer et tilfelle nummer to, kommer dette som regel få dager til uker etter det første. Tiltak som iverksettes: - Oppsporing av nye tilfeller. Kommunelege I tar kontakt med nærmiljøet til den som ble syk, for å lete etter personer som kan ha begynnende sykdom. Det kan dreie seg om mindreårige søsken, andre i familien, nære venner og andre. - Informasjon. Det er vanlig å gå ut med informasjon i lokalmiljøet om symptomer og tegn som kan gi mistanke om meningokokksykdom. På den måten kan flere følge rådene om å passe godt på dem som har feber, og lete etter faretegn med jevne mellomrom. - Vaksinasjon. Det finnes god vaksine mot meningokokkbakterier type A og type C. Denne vaksinen gir beskyttelse først etter 7-10 dager. Ved sikker eller sannsynlig infeksjon med meningokokker av type A eller C anbefales vaksinasjon av personer over 2 år som bor i samme husstand som den syke, samt andre personer over 2 år som har nær omgang med den syke. - Forebyggende antibiotikabehandling. Penicillin kan ikke utrydde meningokokker som finnes i svelget, men kan hindre meningokokksykdom i den tiden man tar medikamentet. Disse får penicillin: -- Personer under 15 år som bor i samme hus som den syke. -- Barn som går hos samme dagmamma som den syke. -- Personer som har hatt spesielt nær kontakt med den syke, som kjæreste og personer som har delt drikkeglass eller annet som det kan ha vært spytt på. Skoleklasser og barnehager blir ikke behandlet med penicillin. De som får penicillin, må være hjemme og observeres nøye så lenge behandlingen pågår. - Tiltak ved mer enn ett tilfelle. Hvis det oppstår flere tilfeller av meningokokksykdom i et lokalsamfunn, kan det være aktuelt å innføre andre tiltak i lokalmiljøet, for eksempel at store, tette ansamlinger av mennesker unngås. Tiltakene iverksettes av kommunelege I, ofte i samråd med Nasjonalt folkehelseinstitutt. Oppdatert 28.08.07 av Cecilie Arentz-Hansen, lege Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Meningokokksykdom. (28.08.07) |
|
Oppdatert:
28. August 2007 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
