Det er ingen spøk å få meslinger. Heldigvis er det svært få som får nettopp det i våre dager. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
| Barnesykdommer Meslinger |
|
Meslinger er en infeksjon forårsaket av virus. Den er sjelden nå, fordi de fleste barn blir vaksinert mot den, men meslinger kan forekomme i samfunn med uvaksinerte barn. Meslinger er den hardeste av de tidligere barnesykdommene, og kan forårsake hjernebetennelse, lungebetennelse og død.
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger
Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 7 og 18 døgn. Sykdommen er smittsom fra femte inkubasjonsdag til omtrent fire dager etter at utslettet kommer til syne. Meslinger smitter lett. I det norske vaksinasjonsprogrammet gis vaksine mot meslinger ved 15-månedersalder og i 6. klasse, og derfor er meslinger sjelden i Norge nå. Tidligere var det den alvorligste barnesykdommen. 1 av 1.000-5.000 fikk hjernebetennelse, og hver tiende fikk lungebetennelse, bronkitt eller ørebetennelse samtidig. Meslinger kan være dødelig, og dødsårsaken er hjernebetennelse eller lungebetennelse. Sykdomstegn Sykdommen begynner med rennende nese og øyne, hoste, feber (opp mot 40º C) og kraftig sykdomsfølelse. Inne i munnen, på innsiden av kinnet, kommer det fram små, hvite flekker (koplikske flekker). Flekkene forsvinner når hudutslettet kommer til syne. Tre til fem dager etter at sykdommen begynte, stiger feberen på nytt, og meslingutslettet blir synlig. Prikkene er intenst røde, og flyter etter hvert sammen. De starter ved hårgrensen og brer seg gradvis nedover ansiktet, halsen, brystkassen og ut på armene og beina. Prikkene blir bleke hvis du trykker på dem med et glass. Sykdommen går som regel over fire-fem dager etter at utslettet begynte. Behandling Kontakt lege ved mistanke om meslinger. Meslinger kan oppstå hvis et uvaksinert barn har vært sammen med andre uvaksinerte barn som senere har blitt syke (gjerne barn fra andre land). Diagnosen stilles med prøver fra spytt, hals- og neseprøve og blodprøve. Dersom noen får meslinger i Norge varsles helsemyndighetene samme dag for å iverksette smitteverntiltak - dette for å hindre at sykdommen sprer seg. Pass godt på den som er syk. Den syke må tilses med jevne mellomrom. Hvile og ro, drikke og eventuelt febernedsettende medisiner kan virke lindrende. Bråket rundt MMR-vaksinen I 1998 publiserte en gruppe engelske forskere en artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. De mente at de kunne vise en sammenheng mellom MMR-vaksinen, inflammatorisk tarmsykdom og utvikling av autisme. Artikkelen skapte internasjonal debatt og redsel for vaksinen, og vaksinasjonsdeltakelsen gikk ned. Når vaksinasjonsdekningen går under en kritisk grense i en befolkning vil det kunne oppstå små epidemier blant uvaksinerte barn. I Vest-Europa har det vært flere slike meslingeutbrudd de senere årene, også med dødsfall. Det er siden gjort store undersøkelser uten å finne holdepunkter for at de engelske forskerne hadde rett. Blant annet har en dansk forskergruppe sett på data for alle barn født i Danmark i tidsrommet 1991-1998 (537.303 barn). De har sammenliknet vaksinerte med uvaksinerte barn, og har ikke funnet noen forskjell i forekomsten av autisme og autismeliknende tilstander hos de to gruppene. Fenomenet rundt og etter publiseringen av artikkelen i The Lancet er ikke bare interessant av medisinske grunner. Det er også en studie av hvordan vi lar oss påvirke. Fenomenet viser hvor lett det er å bli revet med av funn som er gjort i én enkelt forskningsstudie, det viser seriøse medisinske tidsskrifters makt og autoritet, det reiser spørsmålet om vaksinering er et individuelt eller sosialt prosjekt og det utfordrer i særdeleshet vår evne til å ta informerte valg. I forskning er det slik at man aldri kan bevise noe med 100 prosent sikkerhet - man kan bare si at noe er svært sannsynlig. Det krever mye kompetanse for å vurdere kvaliteten på bruk av metode og statistikk i vitenskapelige artikler, og særlig viktig er det å basere sin formening på flere uavhengige undersøkelser. Som regel må man overlate det å trekke konklusjoner til ekspertgrupper. Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og det norske Nasjonalt folkehelseinstitutt sine eksperter er helt klare: Oppdatert 04.09.07 av Cecilie Arentz-Hansen, lege Kilder: |
|
Oppdatert:
15. September 2008 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
