| Narkotika Narkotikarus |
|
Piller og narkotiske stoffer brukes for å oppnå behagelige følelser, oppstemthet, avslapning eller søvn. De kan være en måte å flykte fra problemene på. Hvis man er blitt avhengig av et narkotisk stoff, fortsetter man å ta det først og fremst for å unngå de plagene som oppstår hvis man ikke tar det, for eksempel angst, smerter, uro og aggressivitet.
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger
Symptomer på narkotika-bruk Narkotika kan ha uheldige og uønskede virkninger. Noen av de viktigste er: Hallusinasjoner og vrangforestillinger. Alle rusmidler, men særlig LSD, kan gi hallusinasjoner og vrangforestillinger. Hallusinasjoner vil si at man ser eller hører ting som ikke eksisterer. Vrangforestillinger vil si at man innbiller seg ting som ikke stemmer med virkeligheten. Når en person opplever virkeligheten helt annerledes enn den faktisk er, blir også atferden forandret. Da kan det oppstå farlige situasjoner, med vold, skader og ulykker. Evnen til å vurdere farer blir dårlig. En som er ruspåvirket, er utsatt for å bli involvert i ulykker, blant annet trafikkulykker, fallulykker, branner og drukningsulykker. Mange blir mer ukritiske når det gjelder å ha sex, og prevensjon blir ofte ikke brukt. Usikker sex kan føre til kjønnssykdommer og uønskede svangerskap. Mangel på tretthet. Oppkvikkende stoffer (amfetamin, ecstasy, kokain og "crack") gjør at en ikke kjenner seg trett, men fortsetter å bruke kroppen og lar være å sove. Kroppen kan overbelastes, og det kan i verste fall forårsake hjertesvikt eller hjerneslag. Bevisstløshet. En for stor dose narkotisk stoff kan føre til bevisstløshet. En bevisstløs person kan ikke ta vare på seg selv og kan skades eller fryse i hjel. Bevisstløshet medfører også risiko for å bli kvalt, fordi tungen kan falle bakover i svelget og blokkere luftveiene, og fordi halsen og luftrøret kan blokkeres av oppkast. Langsom eller ingen pusting. Morfin og heroin kan lamme pustesenteret i hjernen og gjøre at pustingen blir langsom eller stanser helt opp. Overdosedødsfallene skyldes slik pustestans. Overdosedødsfallene skyldes som regel at stoffet er "renere" (mer konsentrert) enn brukeren hadde regnet med, eller at han reagerer sterkere enn forventet på en dose han har tålt tidligere. Abstinens. Uro, angst, svetting og raske hjerteslag etter rus er tegn på abstinens. Symptomene er svært ubehagelige og kan være farlige. Abstinens kan også føre til desperat, aggressiv og kranglevoren atferd, og faren for voldshandlinger øker. Avhengighet. Gjentatt bruk av rusmidler kan føre til avhengighet. De fleste får problemer i forhold til kjæreste, familie og venner. Hele livet til en rusmiddelmisbruker dreier seg etter hvert om rus og rusmidler. Mange blir arbeidsløse og fattige. Mye tid og penger blir brukt på å få tak i rusmidler, og noen tyr til kriminelle handlinger. Psykisk sykdom. Rus skyldes at et rusmiddel virker på celler og stoffer i hjernen. Hjernens normale reaksjoner forandres. Gjentatt rus kan til slutt ødelegge det normale reaksjonsmønsteret helt. Hjernen blir skadet. Det kan føre til psykiske sykdommer som angst, depresjon, forfølgelsesvanvidd eller varig sinnssykdom (psykose med hallusinasjoner og vrangforestillinger). Tap av tenkeevne, innlevelse og hukommelse er andre følger av slik hjerneskade. Fysisk sykdom. Rus med oppkvikkende stoffer kan overbelaste kroppen og i verste fall føre til hjerteinfarkt, hjertesvikt eller hjerneslag. Sprøytenarkomane er utsatt for å få hepatitt og hiv hvis de deler sprøyter. Kroppens forsvar mot infeksjoner er nedsatt ved mange former for narkomani. Behandling av overdose "Behandling" av akutt rus går ut på å sikre livsfunksjonene. En bevisstløs person må ligge i sideleie med åpne luftveier. Er hun bevisstløs og/eller puster langsomt eller uregelmessig, må hun ha medisinsk hjelp snarest. Sjekk BLÅ og start BH om nødvendig. Ring 113. En urolig og overenergisk ruset person bør skjermes for mulige ulykker. Beroligelse og rolige omgivelser kan dempe virketrangen og angsten. Å håndtere voldelige og aggressive personer er en politioppgave. Ring 112, som er politiets nødnummer. Rusmiddelavhengighet Behandling av rusmiddelavhengighet er i første rekke avvenning, selv om metadonbehandling benyttes for enkelte langtkomne heroinmisbrukere. De narkotiske rusmidlene er svært forskjellige, og strategiene for avvenning er også forskjellige. Tvangsavvenning har ikke funnet fotfeste i Norge, det vil si at misbrukeren selv må ønske å slutte. Avvenning av narkotikamisbruk som er sterkt knyttet til spesielle miljøer, må først innebære at misbrukeren slutter å oppsøke disse miljøene. Medisinsk overvåkning og behandling (blant annet narkose) av heroinabstinens har blitt brukt i enkelte tilfeller. Rusmiddelavhengighet er et stort og alvorlig tema, og behandlingen er vanskelig, særlig for misbruk av stoffer som heroin og amfetamin. En større diskusjon av dette temaet ville sprenge rammene for denne boken. |
|
Oppdatert:
1. January 2000 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
