header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser

Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger

teaser

Relaterte artikler:
betennelse i tannkjøttet
Relaterte temasentre:
Psykisk helse
Spiseforstyrrelsene anoreksi (spisevegring) og bulimi kjennetegnes ved intens opptatthet av figur og vekt og et unormalt forhold til spising. Forstyrrelsene forekommer hyppigst blant jenter i midten av tenårene, men også hos gutter (gjerne noe yngre).

Sykdomstegn
Personer med spiseforstyrrelser er eksperter på å skjule lidelsen og på å lure omgivelsene til å tro at de spiser normalt.

Anoreksi kjennetegnes ved en sykelig opptatthet av ikke å være for tykk, og av et sterkt ønske om å kontrollere kroppen. Den som har anoreksi, forsøker stadig å gå ned i vekt ved å spise lite og bevege seg mye. Vedkommende blir synlig tynn, men ser det ikke selv. Jenter mister etter hvert menstruasjonen og får mer hår i ansiktet og på kroppen. Anorektikere fryser lett og blir etter hvert svært magre og svake. Noen dør av anoreksi (5-6 %).

Bulimi kjennetegnes ved anfallsvise spiseorgier der store mengder mat spises i hemmelighet. Det er gjerne flere forskjellige matslag på "menyen", og alt blir spist svært fort. Etterpå skammer bulimikeren seg. Han prøver å kvitte seg med maten ved å stikke fingrene i halsen og kaste opp, ved å ta avføringsmidler, gå i badstue eller ta vanndrivende medisiner.

Bulimikere kan være tynne eller normalvektige. Spiseorgiene er en belastning for kroppen. Tretthet, svimmelhet, hodepine, kvalme og magesmerter et vanlig. Magesyren i oppkastet sliter på tannemaljen og gjør at tennene brekker lettere, og at en lettere får hull. Litt under halvparten av jentene som har bulimi, mister menstruasjonen. Den kommer tilbake en stund etter at man har begynt å spise normalt igjen. De fleste med bulimi er deprimerte.

Behandling
Hvis du merker at du har et behov for å kontrollere spisingen din som du ikke lenger er herre over, eller at du har et spisemønster med storspising og oppkast, bør du gjøre noe med situasjonen. Spiseforstyrrelser er farlige. De fleste overlever, men får likevel mange år av livet sitt ødelagt. Det finnes interesseorganisasjoner som du kan henvende deg til:

Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) er en selvhjelpsorganisasjon for jenter og kvinner som har hatt eller har problemer med mat. De har lokallag flere steder i landet. Adresse og telefonnummer finner du i telefonkatalogen og på Internett.

Anorexia/Bulimia Foreningen (ABF) er en interesseorganisasjon for kvinner og menn som er berørt av anorexia nervosa og bulimia nervosa. ABF har også lokallag flere steder i landet. Adresse og telefonnummer finner du i telefonkatalogen og på Internett-sidene.

KAOS er en norsk mailinggruppe for kvinner og menn med spiseforstyrrelser.

En annen mulighet er å oppsøke en lege, gjerne en som du vet har interesse for psykiske sykdommer og spiseforstyrrelser, eller som kan henvise deg videre.

Noen trenger medisiner som skal motvirke depresjon. En teori er at spesielle stoffer (serotonin) i hjernen er i ubalanse ved bulimi. Hvis dette stemmer, kan det komme nye medisiner mot bulimi i nær framtid.
Les mer om: psykisk helse, spiseforstyrrelser


Oppdatert: 1. January 2000

---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
Emner fra A til Å
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2012 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege