| Depresjon Depresjon |
 Depresjon er den psykiske lidelsen som forekommer hyppigst. Omtrent 15 % av alle menn og 25 % av alle kvinner opplever depresjon en eller annen gang i løpet av livet.
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger
Relaterte artikler:  VinterdepresjonNår lyset gårSykelig trøtthet - eller bare vårslapphet?Summer sadBipolar lidelseVinterdepresjonPost-traumatisk stresslidelseBaby bluesAlderspsykiatriLysbehandlingFargeløse dagerSykdommen ingen serPsykoserJohannesurtDe ny-slitneMedisiner mot depresjonEn plage kommer sjelden alene...Mange ulike mekanismer kan føre til depresjon. Disse er ikke fullstendig kjent ennå. Vi vet at årsaken kan ha å gjøre med arv, sosiale forhold, psykologiske mekanismer og fysisk-kjemiske forhold i hjernen. De siste årene har de fysiske forklaringsmodellene fått mye oppmerksomhet. Det viser seg at noen av de kjemiske signalstoffene i hjernen (serotonin, noradrenalin og dopamin) er med på å påvirke stemningsleiet vårt. Et eksempel er at mangel på serotonin fører til symptomer på depresjon. Hvis en øker mengden av serotonin i hjernen, lindres de depressive symptomene. Dette prinsippet er blitt benyttet i utviklingen av de nye antidepressive medisinene. Vinterdepresjoner kan skyldes mangel på sollys. De som har denne formen for depresjon, får ofte depressive symptomer hver vinter eller høst, gjerne samtidig med stort søvnbehov og sukkerhunger. Denne typen depresjon er muligens forbundet med økte mengder av hormonet melatonin i kroppen. Melatonin regulerer kroppens døgnforståelse. Depresjon etter fødsel rammer mellom 5 og 20 % av alle kvinner som har født. Symptomene kommer som regel i løpet av de første seks ukene etter fødselen. Sykdomstegn Symptomene på depresjon kan variere fra person til person og fra gang til gang. Ved de fleste depresjonene oppleves flere av disse symptomene: Hos enkelte er det slik at depresjoner er ledd i en svingende sykdom, hvor det kan være perioder med oppstemthet og følelse av stor handlekraft. Lidelsen har fått navnet bipolar lidelse. I de oppstemte fasene føler man seg glad, lykkelig og kreativ, men man kan samtidig bli dumdristig og kritikkløs. Enkelte setter mange penger over styr. Behandling De aller fleste som får en depresjon, blir helt bra igjen! Men det kan ta tid. Dette er de viktigste elementene i behandlingen: 1. Serotonin-reopptakshemmere (SSRI-medikamenter). Dette er en gruppe relativt nye antidepressive medikamenter, og de mest brukte i Norge. De virker godt mot depresjoner og har som regel få bivirkninger. Enkelte kan likevel få kvalme, skjelvinger, vektøkning, økt tendens til svetting, søvnløshet og nedsatt seksuell lyst. Det er rapportert at noen får økt risiko for selvmord i begynnelsen av behandlingen. Det er derfor svært viktig at alle som begynner på disse medisinene følges nøye i begynnelsen av behandlingen. Bivirkningene er som regel forbigående og forsvinner i løpet av 1-2 uker. For tiden finnes følgende preparater på markedet: Fluoxetin®, Fontex®, Cipramil®, Citalopram®, Cipralex®, Paroxetin®, Seroxat®, Sertralin®, Zoloft®, og Fevarin®. 2. Monoaminoksidase-hemmere. Gir god antidepressiv virkning og få bivirkninger. Preparat på det norske markedet: Aurorix® og Moclobemid®. 3. Trisykliske antidepressiva (TCA) har vært på markedet i mange år, og har like god effekt mot depresjoner som de nyere SSRI-preparatene. De gir imidlertid litt oftere bivirkninger som tretthet, muntørrhet, synsforstyrrelser, vannlatingsplager, forstoppelse, rask puls, kvalme og oppkast. De vanligste trisykliske antidepressiva er: Anafranil®, Klomipramin®, Noritren®, Sarotex®, Sinequan®, Surmontil®. Andre antidepressiva. I tillegg kommer antidepressiva med litt ulike virkningsmekanismer: Cymbalta®, Edronax®, Efexor®, Venlafaxin®, Mirtazapin®, Mianserin®, Tolvon® og Remeron®. Oppdatert 30.01.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege |
Oppdatert:
1. februar 2008 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
