| Angst Angst |
 Frykt og redsel er normale reaksjoner på ytre trusler, uventede opplevelser, vanskeligheter, konflikter, sykdom, forventningspress og dilemmaer. Ved siden av den indre, psykiske angstopplevelsen fører slike hendelser til stimulering av det ubevisste nervesystemet. Det fører til hjertebank, svetting og følelse av varme eller kulde.
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger
Sykelig angst vil si at du reagerer slik som ved frykt og redsel uten at det er en egentlig grunn til det. Angstfølelsen og angstreaksjonene kommer uten at det egentlig er noen fare på ferde. Angst kan forekomme som en del av en annen psykisk lidelse, eller som et frittstående fenomen. Uansett årsak fører angsten ofte til at du fungerer dårligere enn ellers, overfor familie, venner og arbeidskolleger. Kanskje opplever du også at den hindrer livsutfoldelse fordi det er mange ting du ikke tør. Langvarige angstplager fører ofte til motløshet og nedstemthet. Angst og depresjon går derfor ofte hånd i hånd. Omtrent en fjerdedel av oss vil ha en angstlidelse i løpet av livet. Kvinner rammes hyppigere enn menn. Årsaken til kjønnsforskjellen er ikke godt klarlagt. Angstlidelsene begynner ofte i barne- eller tenårene. Noen som har angstplager får problemer med alkohol- og pillemisbruk. Både alkohol og beroligende tabletter demper angstsymptomene i øyeblikket, og det er derfor lett å forstå at det kan være fristende å ty til rus i mangel av bedre behandling. For å unngå å bli avhengig av alkohol eller tabletter, bør du oppsøke lege slik at du kan få god og trygg behandling av ditt angstproblem. Sykdomstegn Angst kan manifestere seg på ulike måter, blant annet som panikkangst, generalisert angst og fobier. Panikkangst. Panikkanfall er noe mange har opplevd. Dersom panikkanfallene kommer tilbake med jevne mellomrom, snakker vi om panikklidelse. Et panikkanfall begynner plutselig. Som regel kommer det uventet, men noen ganger kan det være utløst av en situasjon som du på forhånd visste du var redd for, for eksempel å måtte si noe i en forsamling. I løpet av få minutter får du en intens angstfølelse. Samtidig er det vanlig å bli redd for å skulle dø, eller for at man er i ferd med å bli gal. Noen føler det som om de vil komme til å miste kontrollen helt. Kroppen aktiveres også, og du kan få hurtig puls, hjertebank, trykk i brystet, skjelvinger, svetting, varme- eller kuldefølelse, åndenød, kvelningsfornemmelse, magesmerter, diare, kvalme, nummenhet, fjernhetsopplevelse og/eller svimmelhet. Generalisert angstlidelse er kjennetegnet ved angst- og spenningssymptomer som nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i magen. Angsten er ikke knyttet til spesielle situasjoner, men er mer eller mindre til stede hele tiden. Mange er bekymret for framtiden og redde for å bli syke eller utsatt for en ulykke. Fobier. Fobier kjennetegnes ved at angst utløses av bestemte situasjoner eller gjenstander som egentlig ikke er farlige. Agorafobi betyr egentlig "angst for offentlig møtested" og innebærer for eksempel at man har frykt for å forlate hjemmet, gå inn i butikker, oppholde seg i menneskemengder eller reise alene med buss eller tog. Angsten utløses lettest hvis man får en følelse av å ikke kunne komme seg vekk. Mange med agorafobi forsøker å unngå situasjoner og steder som utløser angst. Resultatet kan bli at de isolerer seg hjemme. Sosial fobi innebærer at man er redd for oppmerksomhet fra andre. Mange har sterk prestasjonsangst og opplever seg selv som utilstrekkelige, sjenerte eller redde for å få kritikk. Det kan oppleves som truende å møte blikket til andre mennesker. Spesifikke fobier vil si at man opplever angst i møte med helt bestemt situasjon eller gjenstand. Det kan dreie seg om redsel for høyder, flyskrekk, slangefobi, frykt for torden, mørke eller redsel for en viss matvare. Behandling Under et angstanfall kan det være til hjelp å få kontroll over pusten. Alle puster raskt og overfladisk når de har angst, men er ofte ikke klar over det selv. Fokuser tankene dine på pustingen, og tell hver gang du puster inn. Når du har kommet i gang med å telle pustetakten, kan du ta styring over pustehastigheten med viljen. Reduser pustefarten og sørg for at du puster dypt inn og ut, ikke overflatisk. Søk lege dersom du er mye plaget med angst. Det finnes hjelp å få. Legen vil undersøke deg for å utelukke at symptomene henger sammen med fysisk sykdom (for eksempel høyt stoffskifte). Legen kan også i samarbeid med deg, kartlegge hva slags angstlidelse du har. Behandlingsalternativene er mange, blant annet: Pusteøvelser. Du kan lære deg teknikker for å ta kontroll over pusten under et angstanfall. Avspenning. Nesten alle som har angst, plages med spente, stive og smertefulle muskler. Du kan lære deg avspenningsmetoder som hjelper deg å forebygge slike plager. Trening på å utsette seg for det en er redd for (eksponeringsbehandling) brukes ved fobier. Til å begynne med skal du bare se på et bilde eller tenke på situasjonen du er redd for. Gradvis nærmer du deg situasjonen eller tingen. På denne måten vil du lære å mestre angsten, og den vil etter hvert gå tilbake. Slik behandling gir gode resultater. Samtalebehandling, hos allmennlege, psykiater eller psykolog. Samtalene kan være individuelle eller foregå i grupper. Medisiner. Såkalte antidepressive legemidler har god effekt også ved flere former for angst. Både SSRI-preparater (Cipramil®, Citalopram, Cipralex®, Efexor®, Fevarin®, Fontex®, Fluoxetin, Seroxat®, Paroxetin, og Zoloft®) og trisykliske antidepressiva (særlig anafranil, klomipramin) brukes med godt resultat. Behandlingen må pågå i noen måneder. Hvis den avsluttes for tidlig, øker risikoen for tilbakefall. Benzodiazepiner (blant annet Sobril®, Valium® og Vival®) er en gruppe medisiner som særlig tidligere ble brukt av mange med angstplager. Midlene virker angstdempende, avslappende og muskelavspennende. Problemet er at virkningen er kortvarig, og at de fører til tilvenning og avhengighet. Uten medisinene blir angsten verre enn den var i utgangspunktet. Benzodiazepiner bør bare brukes som akuttbehandling i spesielle situasjoner, ikke som fast medisin. Oppdatert 14.05.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege |
Oppdatert:
14. mai 2009 Tips noen om denne artikkelen Utskriftsvennlig format
|
|
|
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
