Hva skyldes hjerneslag?
Hjerneslag kan skyldes enten infarkt eller blødning i hjernen:
- Hjerneinfarkt utgjør omtrent 85% av slagtilfellene. Et infarkt oppstår hvis det setter seg en propp i en av hjernens blodårer (en "blodpropp") og dermed gjør at det ikke kommer nok blod til en del av hjernevevet. Dermed får denne denne delen for lite oksygen og næring.
- Hjerneblødning utgjør om lag 10% av slagtilfellene. En blodåre i hjernen har sprukket, slik at blod siver ut i hjernevevet. Blødningen ødelegger hjerneceller.
- Hjernehinneblødning utgjør 5% av slagtilfellene. Det blør i mellomrommet mellom hinnene som ligger rundt hjernen.
Hvor mange rammes?
Omtrent hver sjette nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet. Hvert år rammes circa 15 000 personer i Norge av slag. Risikoen for å få drypp eller hjerneslag stiger med alderen og er høyere ved høyt blodtrykk, røyking, overvekt, lite fysisk aktivitet, diabetes, høyt kolesterol, hjerterytmeforstyrrelser og høyt alkoholforbruk.
Hva kan man gjøre for å forebygge hjerneslag?
For å forebygge hjerneslag, er det viktig å redusere slike risikofaktorer. Dette er tiltak som kan redusere risikoen for å få hjerneslag:
- Slutte å røyke
- Unngå overvekt
- Sørge for regelmessig fysisk aktivitet
- Oppdage og redusere forhøyet blodtrykk
- Oppdage og redusere forhøyet kolesterol
- Optimal behandling av diabetes
- Optimal behandling av rytmeforstyrrelser og andre sykdommer i hjertet
- Redusere alkoholinntaket hvis det er høyt
Sykdomstegn
Alle kroppens funksjoner styres fra hjernen. Venstre side av hjernen styrer høyre del av kroppen, og høyre side av hjernen styrer venstre del av kroppen. Ved hjerneslag slutter en del av hjernen å virke. Det forandrer et menneskes liv på dramatisk vis.
- Lammelse i ansiktet, armen og beinet på én side av kroppen er vanlige tegn på slag. Hvis en arm blir lammet, blir den helt slapp.
> Hvis et bein blir lammet, kan man ikke kan reise seg opp eller gå.
> Hvis ansiktet blir lammet, blir munnen skjev og munnviken henger ned på den ene siden.
-Taleevnen. Evnen til å snakke kan bli dårlig eller forsvinne helt. Noen snakker grøtete, andre kan bare si enkle stavelser. Noen skjønner ikke lenger hva som blir sagt, og heller ikke det de sier selv. Det vanligste er at taleevnen svikter hvis høyre side av kroppen er lammet.
- Synsproblemer. Selv om det ikke er noe galt med øynene, kan en person med slag bli ute av stand til å motta synsinntrykk fra én side. Selv legger hun som regel ikke merke til dette. Det vanligste er at slike symptomer oppstår hvis venstre side av kroppen er lammet.
- Kraftig hodepine. Ved hjerneblødning oppstår kraftig hodepine. Sterk hodepine i bakhodet og nakken er typisk for hjernehinneblødning.
- Sløvhet eller bevisstløshet. Ved store hjerneslag er det vanlig å bli sløv eller bevisstløs.
Behandling
Førstehjelp
- BLÅ-BH: Overvåk BLÅ (bevissthet, luftveier og åndedrett) hele tiden. Start livreddende førstehjelp om nødvendig. Ring 113.
- Gi omsorg til hjelpen kommer: En person med hjerneslag føler seg helt hjelpeløs. Vær hos ham og snakk trøstende.
- Legg den syke i en behagelig stilling: Pass på at armer og bein ikke blir liggende i klem. Da kan hud og nerver klemmes og skades.
Når hjelpen kommer
Den slagrammede blir kort undersøkt og transportert på båre til ambulansen. Om mulig får vedkommende oksygen fra neseslange eller ansiktsmaske underveis til sykehus. Sterk hodepine, kvalme eller kramper behandles med medisiner.
I sykehus
På sykehuset vil det blir gjort videre undersøkelser. CT av hjernen kan skille mellom hjerneinfarkt og hjerneblødning og er som regel en viktig undersøkelse. Dersom slaget skyldes infarkt kan behandling med medisiner som løser opp blodpropper ("trombolytisk behandling") være aktuelt hvis det er gått mindre enn tre timer siden symptomene oppstod og pasienten er under 80 når. Denne typen behandling egner seg imidlertid ikke i alle tilfeller og en individuell vurdering må gjøres i hver situasjon.
Hvis den syke har høyt blodsukker eller feber kan tilstanden forverres, og behandling for å redusere blodsukkeret eller kroppstemperaturen er da viktig.
Tidlig mobilisering og opptrening øker utsiktene til bedring etter et hjerneslag og er en viktig del av behandlingen. Hvor mye av den tapte funksjonen en person kan gjenvinne varierer, men mange klarer å gjenvinne i hvert fall noe av funksjonen de mistet i forbindelse med slaget.
Alvorlige hjerneslag
Det er færre som dør av hjerneslag i Norge enn tidligere. Hva nedgangen i dødelighet skyldes vet man ikke alt om, men det antas at bedre behandling av risikofaktorer - som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerterytmeforstyrrelser og diabetes - spiller en rolle.
Selv om det har vært en nedgang i dødelighet, er slag fortsatt den tredje viktigste dødsårsaken i Norge (etter hjerteinfarkt og kreft).
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Ved hjerneslag blir en del av hjernen rammet av hjerneinfarkt, hjerneblødning eller hjernehinneblødning. 
