| Diabetes Diabetes |
 Årsaken til diabetes er enten mangel på insulin, eller at insulinet ikke har god nok virkning eller en kombinasjon. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet.
Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger
Denne artikkelen er under revisjon! Medisinsk betegnelse: diabetes mellitus. Synonym: sukkersyke. Det finnes to typer diabetes: Type 1-diabetes. Denne typen skyldes mangel på insulin. Den forekommer i alle aldre, men de fleste er unge når de får sykdommen (under 40 år). Type 2-diabetes. Denne typen skyldes at insulinet virker dårlig. Den er vanligst hos overvektige personer og hos eldre. Diabetes er en vanlig sykdom, og den har blitt mye vanligere de siste 20-30 årene. 2% av befolkningen i Norge har sykdommen. Av disse har mellom 80 og 90% type 2-diabetes. Diabetes som er ute av kontroll, kan føre til bevisstløshet og hjerneskade. Årsaken kan enten være at blodsukkeret er for høyt eller for lavt. Etter mange år kan en dårlig regulert diabetes føre til skade på de små blodårene i øynene og i nyrene. Dette kan resultere i synssvekkelse og nyresvikt. Diabetes kan også føre til økt risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, trange blodårer i beina og til nerveskader (polynevropati). Sykdomstegn For høyt blodsukker kan føre til tretthet og uopplagthet, sterk tørste og hyppig vannlating med store mengder urin. Du er sulten og spiser mye, men går likevel ned i vekt. Hvis blodsukkeret er høyt, får du også lettere infeksjoner enn før, blant annet infeksjoner i huden, blærekatarr og soppinfeksjoner i skjeden eller soppinfeksjoner på penis. Ved type 1-diabetes kommer symptomene i løpet av relativt kort tid, ofte 2-4 uker. I noen tilfeller kan sukkersykekoma være det første tegnet på at man har fått sukkersyke. Ved type 2-diabetes, og særlig hos eldre, kommer symptomene langsommere, som regel i løpet av noen måneder. Symptomene kan være milde, noe som gjør at rundt halvparten av dem som har diabetes type 2 ikke vet at de er syke. Prøver Blodsukker Hvis du har symptomer som passer med diabetes, kan du få målt blodsukkeret hos legen. Du har diabetes hvis det fastende blodsukkeret er over 7 mmol/l. En fastende prøve vil si at blodsukkeret blir undersøkt om morgenen, etter at du ikke har spist eller drukket siden kvelden i forveien. Diagnosen er også sikker hvis et tilfeldig målt blodsukker er over 11,1 mmol/l. En tilfeldig prøve vil si at blodet er undersøkt uten at du har fastet på forhånd. Hvis et tilfeldig målt blodsukker ligger mellom 4,4 og 11,0 mmol/l, blir det ofte gjort en sukkerbelastning. Det betyr at du må drikke en konsentrert sukkerblanding, og at blodsukkeret måles på nytt to timer senere. Hvis blodsukkeret da ligger over 11,1 mmol/l, har du sukkersyke. Hvis det ligger mellom 7,8 og 11,1 mmol/l, har du nedsatt toleranse for sukker, men du har ikke diabetes. Urinprøve Urinen kan undersøkes med en teststrimmel. Sukker i urinen kan gi mistanke om sukkersyke, men blodprøver er nødvendig før en kan stille diagnosen sikkert. Behandling Opplæring Diebetes er en livslang sykdom. Hvis du har fått sykdommen, har du behov for god opplæring og nær oppfølging hos en fast lege. Det er viktig at du lærer å måle blodsukkeret og regulere behandlingen selv. Hvis du skal bruke insulin, må du også lære å sette sprøytene selv. Varig omlegging av kosten er nødvendig. Måltidene bør være små, men hyppige. Du bør spise karbohydrater (for eksempel brød) til hvert måltid, men unngå for mye sukker og sukkerholdig frukt og matvarer. Kosten skal inneholde mye fiber og lite fett, og du bør sørge for å få nok proteiner, mineraler og vitaminer. Hvis du er overvektig, er det viktig å arbeide med å gå ned i vekt. For personer med type 2-diabetes er dette den aller viktigste delen av behandlingen. Det er ikke alltid så lett, men du kan klare det. Snakk med legen din. Dersom du har nyoppdaget diabetes, har du en lovfestet rett til opplæring. Insulinbehandling Hvem trenger insulin? Behandling med insulin er alltid nødvendig ved type 1-diabetes. Ved type 2-diabetes brukes insulin hvis omlegging av kosten og tabletter ikke gir godt nok resultat. Hvordan brukes insulin? Insulin må settes med sprøyte, flere ganger hver dag. Hurtigvirkende insulin settes vanligvis like før måltidene, og langtidsvirkende insulin før du legger deg om kvelden. Behandlingen kan starte hos en allmennpraktiserende lege eller på sykehus. Til å begynne med må du regne med å gå til kontroll ofte for å finne fram til en behandling som regulerer blodsukkeret godt gjennom hele døgnet. Insulintyper. Hovedtypene av insulin er: Hurtig-/korttidsvirkende insulin eller insulinanalog. Hurtigvirkende insulin begynner å virke etter 1/2 time. Maksimal effekt etter 1-3 timer. Virkningen er helt over etter 8 timer. Produktnavn: Actrapid®, Insuman Infusat®, Insuman Rapid®. Hurtigvirkende insulinanalog virker i løpet av et kvarter, har maksimal effekt etter 1 - 3 timer og opphører å virke etter 3-5 timer. Produktnavn: Apidra®, Humalog®, NovoRapid®. Middels langtidsvirkende insulin. Begynner å virke etter 1,5 timer. Maksimal effekt etter 4-12 timer. Ingen, eller minimal, effekt etter 24 timer. Handelsnavn: Humulin NPH®, Insuman Basal®, Insulatard®. Langtidsvirkende insulinanaloger. Begynner å virke etter 4 timer. Maksimal effekt etter 8-20 timer. Ingen, eller minimal, effekt etter 32 timer. Handelsnavn: Lantus®, Levemir®. Kombinasjon av hurtig- og middels langtidsvirkende insulin. Begynner å virke etter 1/2 time. Maksimal effekt etter 4-8 timer. Ingen eller minimal effekt etter 16 timer. Handelsnavn: Insuman Comb®, Humalog Mix 25, Novo Mix 30®. Justering av insulindosen. Du bør lære deg å kunne regulere insulindosen din selv. Snakk med legen din. Ta kontakt med lege hvis du er i tvil. Tommelfingerregler: Ved sykdom og feber må insulindosene økes. Det er en omtrentlig tommelfingerregel å øke insulindosen 25 % for hver grad kroppstemperaturen stiger. Du må kontrollere blodsukkeret og urinen ofte. Før kraftig eller langvarig fysisk anstrengelse må du spise mer enn vanlig og/eller redusere insulindosen. Opptil 30 % reduksjon av insulindosen kan være nødvendig. Ved for høyt blodsukker må du ta mer insulin. Kontakt lege hvis du er i tvil om hvor mye mer du skal ta. Omtrentlige tommelfingerregler: Er blodsukkeret over 12 mmol/l, er det ofte nødvendig å sette mellom 2 og 8 IE hurtigvirkende insulin i tillegg til den vanlige dosen. Mål blodsukkeret hver 2. time. Gjenta dosen hvis blodsukkeret fortsatt er over 12 mmol/l. Hvis blodsukkeret er over 15 mmol/l, og ketoner på urinstiks er over 2+, må du kontakte lege straks. Ved føling må du spise noe søtt. Hvis du får føling to dager på rad, må insulindosen reduseres. Snakk med legen din. Ofte kan den siste dosen som er tatt før et tidspunkt du pleier å få føling, reduseres med 2-4 IE. Behandling med sukkersyketabletter Sukkersyketabletter kan bare brukes ved type 2-diabetes, og bare hvis omlegging av kosten og økt fysisk aktivitet ikke regulerer blodsukkeret godt nok. Hvis tablettbehandling ikke har god nok virkning, er det vanlig å begynne med insulin. Midlertidig bruk av insulin er aktuelt i perioder med sykdom. |
|
Oppdatert:
28. February 2007 |
| --------------------------------------------- |
| Spørsmål til legen: Still spørsmål til legen - garantert svar! |
