Bakterieinfeksjoner i halsen, tarmen, skjeden og urinrøret kan i noen tilfeller utløse en betennelsestilstand i ett eller flere ledd. Det finnes ikke bakterier inne i leddene, og betennelsen har ikke direkte med bakteriene å gjøre.
Kommer etter infeksjon
Reaktiv leddbetennelse er altså en følgetilstand etter en infeksjon, som for eksempel tarminfeksjon, eller seksuelt overført sykdom (klamydia eller gonorre), men også luftveisinfeksjoner kan gi denne sykdommen. Det er særlig personer med vevstype HLA-B27 som får reaktiv leddbetennelse. Giktfeber (reumatisk feber) er en spesiell form for reaktiv leddbetennelse.
Sykdomstegn Symptomene starter som regel 1-4 uker etter infeksjonen.
Smerter, nedsatt bevegelighet og hevelse i ett eller noen få ledd i beina. Knær og ankler angripes oftest. Leddbetennelsen kan være kraftig og allmenntilstanden dårlig. Noen får samtidig øyekatarr (røde, såre øyne), betennelse i urinrøret (svie ved vannlating) eller betennelse i tarmen (diaré).
Diagnosen For å stille diagnosen vil legen undersøke deg grundig, analysere blodprøver, ta en bakterieprøve fra halsen og undersøke avføringen. Røntgenbilde av brystkassa kan være med på å utelukke annen sykdom.
Behandling
Sykdommen blir behandlet med betennelsesdempende medisiner, for eksempel Indocid, Naproxen eller Voltaren. Hovne ledd kan tappes for væske for å lette på trykket. Det kan også gis medisiner rett inn i leddet. Ved kraftig leddbetennelse blir du lagt inn på sykehus. Enten du behandles hjemme eller på sykehus blir du undersøkt ofte av lege til betennelsen er på retur. Betennelsen går som regel over i løpet av 6 måneder, men kommer ofte tilbake.
Det er viktig at man ikke holder seg helt i ro i - dette kan gjøre at leddene stivner.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as