Isjias vil si å ha vondt langs isjiasnerven. Den går fra setemuskelen og langs baksiden av låret, og deler seg i to greiner ved kneet. Den ene går på baksiden av leggen og den andre på utsiden av leggen.
Årsaker
Isjiasnerven er satt sammen av flere nerver fra ryggmargen. Hvis en av disse nervene blir klemt, får man isjias.
Den vanligste årsaken er mellomvirvelskivebrokk (prolaps i en mellomvirvelskive). Mellomvirvelskivene består av en geléaktig masse som sørger for at ryggraden fjærer når vi beveger oss. Rundt denne massen er det en stram bindevevsring. Ved økt trykk i geléen, eller ved en svakhet i ringen, kan en del av geléen presses ut, som et brokk. Brokket kan trykke på isjiasnerven.
Hvis ryggmargskanalen er trang, kan nerver fra ryggmargen komme under trykk. Det kan også føre til smerter langs isjiasnerven, eller langs andre nerver.
Stive og stramme muskler som klemmer rundt isjiasnerven, gjerne i rygg- og setemusklene, kan gi de samme smertene.
Sykdomstegn
Smerter som stråler nedover beinet, både til lår og legg, er typisk. Smertene kan stråle helt ut i foten og tærne.
Prikkinger eller nummenhet i beinet er også vanlig. Musklene kan bli svake. Det merkes best ved at beinet blir litt mer klønete enn før, eller tungt å få med seg. Det kan også merkes ved at det blir vanskelig å gå på tærne eller på hælene.
Når ta kontakt med lege - alarmsymptomer
Hvis det er klem på nerver som styrer vannlatningen, avføringen eller seksualfunksjonene, må du kontakte lege med en gang. Rask operasjon er da nødvendig for at disse funksjonene ikke skal skades for alltid. Kontakt alltid lege umiddelbart hvis du får noen av alarmsymptomene nevnt under.
Vanskeligheter med å tisse.
Slapp endetarmsåpningen med lekkasje av luft og avføring.
Plutselig impotens.
Nedsatt følelse på innsiden av lårene og i skrittet.
Kontakt straks lege hvis du har ett av alarmsymptomene!
Behandling
Hvis du får isjiassmerter bør du kontakte lege, også dersom du har hatt isjiassmerter tidligere. Legen undersøker ryggen og nervefunksjonene i beina. Undersøkelsen kan ofte avklare om nerver er i klem eller ikke. Ved behov får du smertestillende og betennelsesdempende medisiner. I tillegg til å lindre smertene, kan betennelsesdempende medisiner også redusere trykket på nerven fordi tablettene demper hevelse.
Bevegelse kan være bra!
Du kan godt bevege deg, men lytt til kroppen. Du bør ikke gjøre ting som gjør svært vondt. Unngå å gå for mye på asfalt - ta heller en tur i skog og mark hvor underlaget er mer variert. Bevegelse og fysisk aktivitet er det viktigste du kan gjøre selv for å bli bedre. Du bør unngå langvarig sitting.
Undersøkelser
Videre undersøkelser er aktuelt ved langvarige ryggsmerter. I såfall er MR av korsryggen den undersøkelsen som gir mest informasjon. Hvis du ikke har smerter som stråler ut som ved isjias, er det sjelden grunn til å gjøre røntgenundersøkelser.
Operasjon?
Hvis du har et stort prolaps eller et prolaps som kan gi varig skade, blir du henvist for til vurdering med tanke på operasjon. Det er vanlig å operere et prolaps relativt tidlig etter at det oppsto, da det vanligvis gir best resultat. I det siste har man blitt mer tilbakeholden med å operere prolaps - undersøkelser viser at etter noen år er de opererte like friske som dem som ikke har vært operert. Ved alarmsymptomer (se over) blir du innlagt på sykehus og operert straks.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as