Ved slitasjegikt (artrose) blir leddet langsomt ødelagt. Brusken, som ligger utenpå leddflatene, slites først ned. Deretter slites knoklene. Leddflatene blir ujevne, og det kan dannes ekstra beinklumper. Leddet gjør vondt og blir vanskeligere å bevege.
Vanlig sykdom
Både eldre og yngre personer kan rammes av artrose, men det er flest eldre som har dette problemet. Mer enn halvparten av dem over 70 har artrose.
Hofter og knær
Slitasjegikt i hoftene og knærne er vanligst, da disse leddene bærer vekten av kroppen samtidig som de utfører store bevegelser når vi går og løper. I tillegg forekommer slitasjegikt også i fingrene, ryggen, kjeven og skulderen.
Slitasjegikt er en normal leddforandring hos eldre personer. Hvis en person er overvektig eller har hatt en skade eller sykdom i leddet tidligere, har slitasjegikt lettere for å oppstå.
Sykdomstegn
Smerter, særlig ved bevegelse og etter fysisk aktivitet. Stivhet om morgenen og etter langvarig ro. Leddet lar seg ikke bevege like lett som før, det kan knirke og hovne opp. Slitasjegikt kan synes på røntgen, men først når knoklene er angrepet. Slitasje på brusken kan ikke ses.
Behandling
Hvis du får slitasjegikt, bør du fortsette å bevege deg, selv om det gjør litt vondt. Belastning er gunstig, både for leddet og for kroppen forøvrig, blant annet for å hindre eller redusere overvekt. Du bør likevel unngå stor belastning, og bevegelser som gjør svært vondt.
Smertestillende
Smertestillende medikamenter som paracetamol og betennelsesdempende medisiner vil redusere smertene, men hindrer ikke slitasjegikten i å utvikle seg. Behandlingen bør brukes periodevis.
Operasjon Slitasjegikt forverrer seg vanligvis gradvis, langsomt eller fort. Når leddforandringene har nådd et visst punkt, kan du bli undersøkt av en kirurg hvis du ønsker å bli operert. Den vanligste operasjonen er å fjerne en del av det nedslitte leddet, og å sette inn et kunstig ledd i stedet. Etter operasjonen er systematisk opptrening viktig. Det nye leddet har begrenset holdbarhet. Det er grunnen til at kirurgene ofte vil vente med å operere personer som ennå kan leve i mange år. Det er mer komplisert å bytte ut et kunstig ledd med et annet, og risikoen for at resultatet ikke blir bra er også større.
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Ved slitasjegikt (artrose) blir leddet langsomt ødelagt. Brusken, som ligger utenpå leddflatene, slites først ned. Deretter slites knoklene. Leddflatene blir ujevne, og det kan dannes ekstra beinklumper. Leddet gjør vondt og blir vanskeligere å bevege.
