header
 
 Still spørsmål
 Les svar
 Svar etter tema
 Sjekk status på ditt spørsmål
 Debattforum
 Test deg selv
 Pasientorg.
 Lommelegen på mobilen
 SØK
 ADHD
 Allergi
 Alzheimer
 Apotek
 Astma
 Barn
 Blodtrykk
 Diabetes type 2
 Eksem
 Ernæring
 Forkjølelse
 For menn
 Førstehjelp
 Gravid
 Hiv/aids
 Hodepine
 Idrett / Trening
 Impotens
 Inkontinens
 Kolesterol
 Kreft
 Kvinnehelse
 Migrene
 Muskel/skjelett
 Overvekt
 Prevensjon
 Psykisk helse
 Reisemedisin
 Rettigheter
 Røykeslutt
 Samliv
 Sex
 Skader
 Smerter
 Sommersenter
 Spiseproblem
 Stress
 Sykdommer
 Symptomer
 Søvnsenter
 Undersøkelser
 Vaksiner
   
Menstruasjon
Premenstruelt tensjonssyndrom - PMS
-PMS innebærer plagsomme psykiske og fysiske symptomer i perioden før menstruasjon.

Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger

teaser

Relaterte temasentre:
Kvinnehelse

Noe premenstruelt ubehag regnes som vanlig og normalt. Men, hos circa 5 % er plagene så sterke at de påvirker livskvalitet og arbeidsevne betydelig, og det er først da den medisinske diagnosen PMS brukes. Hvorfor noen er mye - og andre mindre - plaget premenstruelt, skyldes antakelig at vi responderer ulikt på hormonforandringene gjennom menstruasjonssyklusen.

PMS opptrer i tidsrommet mellom eggløsning og menstruasjon. Symptomene skal gå tilbake i løpet av de 4 første dagene av mensen, og ikke starte igjen før etter 12. syklusdag (dag 1 regnes som dagen da menstruasjonen startet).

Sykdomstegn
Psykiske plager: Følelsesmessig ubalanse. Anspenthet og irritabilitet("kort lunte"). Depresjon. Rastløshet. Søvnvansker.

Fysiske plager: Brystspreng, oppblåsthet, magesmerter, vektøkning, energitap, hodepine, forverring av kroniske sykdommer.

Behandling
Oppfølging hos en fast lege gjennom noen menstruasjonssykluser anbefales ved sterke symptomer, for å registrere når plagene kommer og hvordan de arter seg. Andre årsaker må utelukkes, for eksempel endometriose og depresjon. Ved store plager og i samråd med lege kan det eventuelt bli aktuelt å forsøke medikamentell behandling:

Medikamenter: Antidepressive medisiner (av typen SSRI), spironolakton (et hormonliknende stoff) og kalsiumkarbonat har alle vist effekt i medisinske studier. Av disse tre har kalsiumkarbonat færrest bivirkninger, mens SSRI er det best dokumenterte behandlingsalternativet. Vitamin B6, magnesium og vitamin E har vist en mulig effekt, mens hverken vanndrivende eller p-piller har dokumentert virkning på PMS. 


Oppdatert 30.06.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

Kilder:
-Norsk gynekologisk forening. Premenstruell tensjon. Gynekologiske veiledninger, 2004
-Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim B-I. Obstetrikk og gynekologi. Gyldendal Akademisk, 2004


Les mer om: kvinnehelse, menstruasjon


Oppdatert: 3. juli 2006

Tips noen om denne artikkelen
Utskriftsvennlig format
---------------------------------------------
Spørsmål til legen:
Still spørsmål til legen - garantert svar!
 


   
 
 


Flere svar »


Gå til forumet »

 
 

5 siste fra Lommelegen:
5 siste Spør Legen:
5 siste fra DinSide Helse:


Still spørsmål til Lommelegens ekspertpanel:
Om oss
Kontakt oss
Vilkår for tjenesten
Feilmelding
Reklame og sponsing på Lommelegen
Ønsker du å annonsere?
Tips oss
Tips en venn
Ansv.red og adm.dir: Petter Danbolt
Stedfortr.ansv.red og COO: Terje Johansen
Redaktør Lommelegen.no: Ine Thereze Gransæter
Oppdateringsansvarlig Lommelegen.no: Linda Stølen
Utgiverselskap: Aller Internett as
Lommelegen AS © 2010 - ditt helsesenter på Internett
Materialet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
Lommelegen AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring forbudt.
 

Lommelegen.no har konsesjon fra Datatilsynet.

Opplysningene som gis på Lommelegen.no må ikke 
brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege

Teller