PMS innebærer plagsomme psykiske og fysiske symptomer i perioden før menstruasjon.

Av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger

Relaterte senter:

Kvinnehelse

Noe premenstruelt ubehag regnes som vanlig og normalt. Men, hos circa 5 % er plagene så sterke at de påvirker livskvalitet og arbeidsevne betydelig, og det er først da den medisinske diagnosen PMS brukes. Hvorfor noen er mye - og andre mindre - plaget premenstruelt, skyldes antakelig at vi responderer ulikt på hormonforandringene gjennom menstruasjonssyklusen.

PMS opptrer i tidsrommet mellom eggløsning og menstruasjon. Symptomene skal gå tilbake i løpet av de 4 første dagene av mensen, og ikke starte igjen før etter 12. syklusdag (dag 1 regnes som dagen da menstruasjonen startet).

Sykdomstegn
Psykiske plager: Følelsesmessig ubalanse. Anspenthet og irritabilitet("kort lunte"). Depresjon. Rastløshet. Søvnvansker.

Fysiske plager: Brystspreng, oppblåsthet, magesmerter, vektøkning, energitap, hodepine, forverring av kroniske sykdommer.

Behandling
Oppfølging hos en fast lege gjennom noen menstruasjonssykluser anbefales ved sterke symptomer, for å registrere når plagene kommer og hvordan de arter seg. Andre årsaker må utelukkes, for eksempel endometriose og depresjon. Ved store plager og i samråd med lege kan det eventuelt bli aktuelt å forsøke medikamentell behandling:

Medikamenter: Antidepressive medisiner (av typen SSRI), spironolakton (et hormonliknende stoff) og kalsiumkarbonat har alle vist effekt i medisinske studier. Av disse tre har kalsiumkarbonat færrest bivirkninger, mens SSRI er det best dokumenterte behandlingsalternativet. Vitamin B6, magnesium og vitamin E har vist en mulig effekt, mens hverken vanndrivende eller p-piller har dokumentert virkning på PMS. 

Oppdatert 30.06.06 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

Kilder:
-Norsk gynekologisk forening. Premenstruell tensjon. Gynekologiske veiledninger, 2004
-Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim B-I. Obstetrikk og gynekologi. Gyldendal Akademisk, 2004